Akademikernes høringsuttalelse – Forslag til klimalov

Først og fremst er Akademikerne positive til en egen klimalov i Norge. Mye tyder på at Norge ikke vil nå klimamålene som Stortinget
har vedtatt. Dessuten taler både internasjonale forpliktelser og behovet for omstilling for en mer målrettet klimapolitikk.

Vi mener klimaloven først blir et effektivt virkemiddel om den bidrar til å rydde opp i et fragmentert regelverk, synliggjør
hvilke utslippskutt som skal tas hjemme, skaper forutsigbarhet både i politikken og for næringslivet, og bidrar til at klimautfordringene
ikke blir et problem vi skyver foran oss. Departementets forslag til klimalov er et godt utgangspunkt, men går ikke langt
nok for å bidra til dette.

Høring - NOU 2016: 14 Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial

Akademikerne mener det bør være en klar ambisjon for norsk skole at det skapes et læringsmiljø hvor også tilpasning til faglig
sterke elever er en selvfølge. Alle elever, også de med høyt læringspotensial, har rett på tilpasset opplæring. I nasjonale
og internasjonale tester er det en altfor liten andel elever som presterer på høyeste nivå i Norge. Elevgruppen med høyt læringspotensial
har langt på vei blitt overlatt til seg selv.

Høring - forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Akademikerne er positive til NOKUTs forslag til nye forskrifter. Forslagene skjerper kravene til kvalitet, samtidig som de
opprettholder institusjonenes autonomi.

Høring- Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet

Akademikerne støtter intensjonen om å styrke håndhevingen på likestillings- og diskrimineringsområdet, samt å øke effektiviteten
i håndhevingsapparatet.

Akademikernes standpunkter til sentrale punkter i høringen er følgende:

• Akademikerne er positiv til at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDO
  
• Akademikerne støtter at et nytt håndhevingsapparat blir en én-instans- ordning
  
• Akademikerne støtter at det innføres et skjerpet kvalifikasjonskrav til nemndlederne
  
• Akademikerne støtter en økt effektivitet i saksbehandlingen, men mener hovedregelen må være muntlig saksbehandling for nemnda.
  
• Akademikerne støtter ikke at nemnda gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og tilkjenne erstatning
  i enkle saksforhold

Høring – NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Som arbeidslivets parter ga uttrykk for i sin felles kommentar er det nødvendig å opprette et helhetlig system for karriereveiledning
for hele befolkningen. Systemet må ha høy kvalitet, og følges av økonomiske ressurser. Systemet må ha tydelig ansvars- og
oppgavefordeling både på regionalt og lokalt nivå. Et helthetlig system må også stille krav til veilederes kompetanse.

Akademikerne er enig i de kompetansestandardene som foreslås av utvalget. Det er viktig at det stilles krav til karriereveiledernes
utdannelse og kompetanse om vi skal øke kvaliteten på karriereveiledningstilbudene. Karriereveiledere på karrieresentrene
og i høyere utdanningsinstitusjoner bør ha karrierefaglig utdannelse på mastergradsnivå.

Høring om forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger

Akademikerne slutter seg i hovedsak til forslagene fra departementet. Forslaget følger godt opp den kritikken som lå i Riksrevisjonen
og Sintefs gjennomgang av ordningen.

Hensiktsmessig bruk av NAVs ressurser og kompetanse må ligge til grunn for praktiseringen av regelverket om arbeidavklaringspenger.
Departementet skriver i sitt høringsnotat at: «Regelverket for arbeidavklaringspenger må ses i sammenheng med arbeids og velferdsforvaltningsloven
§ 14 a hvor bestemmelsene om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan er nedfelt. Innholdsmessig ble § 14 a
utformet som et "verktøy" i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid. Saksbehandleren fikk dermed både nye og andre saksbehandlingsoppgaver
som arbeidsevnevurderinger og utarbeidelse av aktivitetsplaner – i tillegg til å drive med oppfølging.»

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Et viktig formål da varslingsreglene ble innført i arbeidsmiljøloven i 2017 var å beskytte arbeidstakere som melder fra om
kritikkverdige forhold i virksomheten og tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket. Undersøkelsene som er gjennomført
av Fafo våren 2016 viser at behovet for et tydelig lovverk på området er sterkt tilstede.

Høring - forslag om oppfølging av Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen

En grunnleggende hovedinnvending vi har er at departementets forslag gjennomgående er for dårlig utredet, og at helt sentrale
forutsetninger for de planlagte oppgaveoverføringene foreløpig ikke er oppfylt.

Den viktigste effekten av samhandlingsreformen er at kommunene får et større ansvar for å ivareta stadig flere som tidligere
ble behandlet i spesialisthelsetjenesten. I mange kommuner har ikke samhandlingsreformen ført til nye tjenester eller flere
helsepersonell, men derimot nye oppgaver og mer administrasjon. Kommunene er i praksis i begrenset grad i stand til å håndtere
sitt økte ansvar. Mange kommuner er for små og mangler kompetanse. Insentivene for samarbeid er ofte små og eventuelle samarbeidsløsninger
er i mange tilfeller for fragmenterte og dermed både potensielt kostnadsdrivende og faglig svake.

Høringsuttalelse fra Akademikerne – forslag til ny åndsverklov

Akademikerne støtter høringsnotatets hovedinnhold, knyttet til en reviderende og moderniserende gjennomgang av gjeldende lov
både med hensyn til språkbruk og oppbygging, samt siktemålet om at den nye loven blir enklere tilgjengelig for alle dens brukere.
Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på videreføres.

Høring om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet (SRGP)

I dag finnes det et stort mangfold av både alminnelige og særlige namsmenn. Akademikerne mener tiden er overmoden for å legge
til rette for mer robuste og faglig sterke enheter, hvor juristene må være i førersetet. Dette for bedre å kunne ivareta rettsikkerheten
til innbyggerne.