Akademikerne viser til brev mottatt fra departementet 22.07.16 om NOU 2016:7 Karriereveiledningsutvalgets sluttrapport. Nedenfor følger våre kommentarer til utredningen.

Et helhetlig system for karriereveiledning med nasjonale kompetansestandarder

Som arbeidslivets parter ga uttrykk for i sin felles kommentar er det nødvendig å opprette et helhetlig system for karriereveiledning for hele befolkningen. Systemet må ha høy kvalitet, og følges av økonomiske ressurser. Systemet må ha tydelig ansvars- og oppgavefordeling både på regionalt og lokalt nivå. Et helthetlig system må også stille krav til veilederes kompetanse.

Akademikerne er enig i de kompetansestandardene som foreslås av utvalget. Det er viktig at det stilles krav til karriereveiledernes utdannelse og kompetanse om vi skal øke kvaliteten på karriereveiledningstilbudene. Karriereveiledere på karrieresentrene og i høyere utdanningsinstitusjoner bør ha karrierefaglig utdannelse på mastergradsnivå.


Etablering av karrieresentre med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å etablere et karrieresenter med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker. Et helhetlig system for karriereveiledning for hele befolkningen må være basert på likeverdighet. Dagens situasjon hvor tilbud er ulikt mellom fylkene, og hvor kapasiteten og tilbudsportefølgen varierer fører til at karriereveiledningstjenesten kan fremstå ulik mellom fylkene.

Det er behov for karrieresentre hvor man kan snakke med en kompetent ansatt ansikt til ansikt, ikke bare over nett. En slik tjeneste vil være nyttig for de som ikke finner tilstrekkelig med informasjon på nett eller ikke er komfortabel med nettjenester. Det er over en halv million i Norge i dag som bytter jobb hvert år. Det er viktig at disse har mulighet til å oppsøke et kompetent miljø for å få tilstrekkelig med veiledning og hjelp, og at tilbudet fortsatt er gratis og tilgjengelig for alle voksne.


Statlig finansiering av karrieresentrene

Utvalget synes å ha fornuftige vurderinger mht. en bedre statlig tilskuddsordning. Ved å gi fylkeskommunen lovpålagt plikt til å tilby karriereveiledning, må den statlige finansieringen gis gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Akademikerne slutter seg til dette. Utvalget mener det er «utilfredsstillende og ikke bærekraftig at den statlige finansieringen av karrieresentrene så langt har vært gitt som tilskudd gjennom utviklingsmidler». Å legge den statlige finansieringen inn i rammetilskuddet er også i overenstemmelse med anbefalinger i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for statlig styring av fylkeskommuner, for en oppgave som har karakter av å være varig.

Karriereveiledningstilbud på nett med selvhjelpsressurser og e-veiledningstjeneste

Utvalget foreslår å etablere et nasjonalt nettsted for utdanning og karriere for å gi bedre tilgang til relevant, nøytral og kvalitetssikret informasjon, selvhjelpsressurser og e-veiledning. Dette er et godt forslag. Nettbaserte tjenester blir stadig mer vanlig, og det er viktig å være tilgjengelig på de arenaene som er aktuelle for brukerne. Det vil være fornuftig å bygge videre på nettstedet utdanning.no for å utnytte ressursene som allerede eksisterer. Samtidig bør myndigheter, utdanningsinstitusjoner og skoleeiere bli bedre til å informere om ressurssider på nett.

Veiledningen i skolen må styrkes

Akademikerne er enig i at karriereveiledere i grunnopplæringen bør ha utdanning innen karriereveiledning på minst 60 studiepoeng, og at lærere i faget utdanningsvalg må ha karrierefaglig utdanning på minimum 30 studiepoeng for å kunne undervise i faget.

Enkelte undersøkelser tyder ellers på at selve rådgiverfunksjonen vil kunne få økt oppmerksomhet og «drahjelp» på skolene dersom rådgiverne er representert i skolens ledergruppe i kraft av å være rådgiver.

Alle læresteder må ha karriereveiledningstjenester

I dag har mange læresteder innen høyere utdanning gode karrieresentre, men det er også mange steder hvor dette tilbudet ikke er tilfredsstillende. Akademikerne støtter anbefalingen om at Kunnskapsdepartementet må signalisere en tydeligere forventning om at alle utdanningsinstitusjoner skal tilby gode karriereveiledningstjenester til alle studenter – i tråd med de foreslåtte nasjonale standarder. Departementet bør også i større grad etterlyse karriereveiledning som en del av institusjonenes strategier.

Det er viktig at karrieretjenestene kan bidra med å etablere kontakt mellom bedrifter/arbeidsliv og studenter. Karrieretjenestene må videre tilby hjelp til CV, jobbsøknad og trening/tips til jobbintervju. For studenter som er usikre på hva de kan jobbe med etter endt studium må karrieretjenestene kunne gi råd om hvor de kan jobbe og hva de kan jobbe med.

Avsluttende kommentarer

Akademikerne erfarer at karriereveiledere ønsker mer kontakt med lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv og mer informasjon fra utdanningsinstitusjoner om mulige faglige karriereveier. Det er viktig å legge til rette for at rådgivere i skolen trekker inn ressurser som finnes utenfor skolen i sitt daglige arbeid.

Med vennlig hilsen

Akademikerne


Øyvind Berdal

Rådgiver