Vi viser til brev fra Klima og miljødepartementet om «Forslag til klimalov» mottatt 27.09.16.

Først og fremst er Akademikerne positive til en egen klimalov i Norge. Mye tyder på at Norge ikke vil nå klimamålene som Stortinget har vedtatt. Dessuten taler både internasjonale forpliktelser og behovet for omstilling for en mer målrettet klimapolitikk. Vi mener klimaloven først blir et effektivt virkemiddel om den bidrar til å rydde opp i et fragmentert regelverk, synliggjør hvilke utslippskutt som skal tas hjemme, skaper forutsigbarhet både i politikken og for næringslivet, og bidrar til at klimautfordringene ikke blir et problem vi skyver foran oss. Departementets forslag til klimalov er et godt utgangspunkt, men går ikke langt nok for å bidra til dette.

Mye tyder på at det er nødvendig med sterkere virkemidler for å forplikte politikere og forvaltning. Selv med et klimaforlik i Stortinget med mål om 2/3 kutt innenfor egne landegrenser, senere Stortingsmelding om en felles klimapolitikk med EU, ratifisert Parisavtale og et uttalt ønske om en ambisiøs klimapolitikk, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) at klimagassutslippene i Norge har økt med 3,85 prosent i perioden 1990 til 2015. Bare fra 2014 til 2015 har totale CO2-utslipp stege med 1,5 prosent. Departementet skisserer i høringsnotatet ulike kostnader med å innfri målsettingene i 2030 og 2050. De enorme samfunnskostnadene med å ikke oppnå 1,5 – 2 graders målet nevnes derimot ikke i denne diskusjonen. Vi mener dette gir et feil bilde av totalregnskapet, til tross for at klimatilpasning er et tema i loven.

Akademikerne mener departementet i enda sterkere grad bør se til Storbritannias klimalov. De tre viktigste elementene i den britiske klimaloven er lovfestede klimamål for 2020 og 2050, karbonbudsjetter som viser hvor store klimagassutslipp hver sektor kan ha i fem-årsperioder, og en klimakomité (Climate Change Committee) som både er et rådgivende organ for regjeringen og kontrollorgan for parlamentet.

Under følger Akademikernes syn på departementets forslag til klimalov:

• Klimaloven må ikke gjøres betinget av hva andre land gjør. Norge bør være et foregangsland på miljøteknologi.
• Klimaloven må være forpliktende og bidra til at utslippsreduksjoner og klimatilpasning prioriteres høyere enn i dag. Målene må være forutsigbare og målbare.
• Klimaloven må ha inneholde krav om karbonbudsjetter for hver sektor, etter modell fra bl.a. Storbritannia og Oslo kommune. Dette vil gi alle sektorer insentiv til å investere i tiltak som får ned utslippene.
• Klimaloven må bidra til langsiktig tenkning og forutsigbarhet. I dag kan sektorbeslutninger tas uten at påvirkningen disse har for klimautslippene blir vurdert.
• Vi etterlyser klarhet i fordelingen av utslippskutt mellom ansvarlige sektorer og hvordan loven skal sikre at målsettingene følges opp i den daglige politikken og forvaltningen.
• Et uavhengig kontrollorgan må på faglig, solid grunnlag etterprøve at utslippsmålene nås.

• Loven bør åpne for sanksjonering ved overtredelse.
  

Med vennlig hilsen

Akademikerne

Olav Ulleren

Generalsekretær