Det vises til høringsbrev datert 19. oktober 2016 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende forslag til endringer i håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet.

Høringsforslaget har vært forelagt Akademikernes medlemsforeninger.

Akademikerne vil innledningsvis påpeke at det er svært uheldig med så kort høringsfrist som ble satt i denne høringsrunden. En kort høringsfrist bidrar til at det blir vanskeligere å få en grundig forankring i organisasjonene. Departementet kan med en slik forhastet prosess, miste viktige tilbakemeldinger fra høringsinstansene.


Til høringsnotatet:

Akademikerne støtter intensjonen om å styrke håndhevingen på likestillings- og diskrimineringsområdet, samt å øke effektiviteten i håndhevingsapparatet.

Akademikernes standpunkter til sentrale punkter i høringen er følgende:

• Akademikerne er positiv til at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDO
• Akademikerne støtter at et nytt håndhevingsapparat blir en én-instans- ordning
• Akademikerne støtter at det innføres et skjerpet kvalifikasjonskrav til nemndlederne
• Akademikerne støtter en økt effektivitet i saksbehandlingen, men mener hovedregelen må være muntlig saksbehandling for nemnda.
• Akademikerne støtter ikke at nemnda gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og tilkjenne erstatning i enkle saksforhold

Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for våre standpunkter.

1. Lovhåndheveroppgavene skilles ut fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Departementet foreslår å skille pådriver og lovhåndheveroppgavene. Begrunnelsen er blant annet at en tydelig rollefordeling vil gi bedret legitimitet og økt profesjonalitet både for pådriver- og lovhåndheverrollen. Akademikerne mener pådriverrollen og holdningsskapende arbeid er et svært viktige aspekter ved likestillings- og diskrimineringsarbeidet. Arbeidet med veiledning og kunnskapsspredning er viktig for spre gode eksempler på målrettet og effektivt arbeid for likestilling og mot diskriminering.

Vi ser at en utskilling av lovhåndheveroppgavene vil styrke pådriverrollen. Ombudet vil kunne få en friere stilling i sin veilednings- og pådriverfunksjon når de ikke må balansere mellom hensynet til nøytralitet i lovhåndheverrollen og nødvendigheten av å være klar og samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet.

Akademikerne er på denne bakgrunn positiv til at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDO.

Akademikerne er videre positiv til departementets forslag om å videreføre ombudets kompetanse- og pådriverrolle samt LDO sin rettighetsveiledning om diskrimineringslovgivningen. Ombudet behandler i dag flere veiledningssaker enn klagesaker, og vi legger til grunn at god veiledning vil kunne være med på å redusere antall klagesaker, noe som igjen vil bidra til en effektivisering av håndhevingen.

Vi slutter oss til at ordningen med at LDO gir veiledning med arbeidsgivers aktivitetsplikt videreføres.

Akademikerne er i tillegg positiv til forslaget om å videreføre Ombudets adgang til å opptre som partshjelper og ha selvstendig søksmålskompetanse.

Akademikerne er skeptisk til forslaget om å oppheve Ombudets plikt til å gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet. Til tross for at det per i dag er innført en aktivitetsplikt også i diskrimineringsloven, mener Akademikerne det er gode grunner for å opprettholde denne veiledningsplikten på diskrimineringslovens område, da det fremdeles synes å være en god vei igjen å gå for at arbeidslivet har gode rutiner for etnisk mangfold i arbeidslivet. Aktivitetsplikten gjelder kun større virksomheter - dvs virksomheter med mer enn 50 ansatte. Tatt i betraktning av at mange norske virksomheter har færre ansatte enn dette, bør Ombudets veiledningsplikt bestå.

2. Et nytt håndhevingsapparat

Som en følge av at lovhåndheveroppgavene skilles ut, støtter Akademikerne at det opprettes et nytt håndhevingsapparat, bygget opp rundt en nemnd. En viktig forutsetning for nemndas arbeid er at den er faglig uavhengig og selvstendig i forhold til andre forvaltningsorganer og overordnet forvaltningsnivå.

Akademikerne ser betenkeligheter ved en ren én-instansmodell. Retten til å få behandlet saken sin i to instanser er et grunnleggende prinsipp, som det skal gode grunner til å begrense. Vi er imidlertid enig i departementets vurderinger om at nemnda ikke utfører forvaltningsmyndighet i vanlig forstand, men at det mer er et tvisteløsningsorgan. Modellen med en instans kan sikre en rask og effektiv saksbehandling. Erfaring med dagens ordning er at saker bruker lang tid gjennom systemet og at mange slutter i sine stillinger før saken er ferdig behandlet. Rask og effektiv saksbehandling er i seg selv en rettssikkerhetsgaranti, da en lang prosess ofte er en belastning for involverte parter og kan også føre til at man velger å ikke bringe saken inn til vurdering/avgjørelse. Vi støtter derfor forslaget om en éninstansmodell. Sakene kan bringes inn for domstolene til full overprøving, noe Akademikerne mener er et godt alternativ til ordinær forvaltningsklage.

Akademikerne mener det er positivt at det legges opp til en overføring av årsverk og kompetanse fra Ombudet til den nye Nemnda. Det er viktig at klagebehandlingskompetansen og menneskene som utfører denne funksjonen i Ombudet per i dag, i størst mulig grad overføres til Nemnda. På den måten vil kunnskapen og kompetansen som er opparbeidet over tid, overføres og bringes inn i Nemnda på en annen måte enn ved den to-instans-vurderingen vi har per i dag. I tillegg er det viktig å styrke nemndas sekretariat for å sikre effektiviteten.

Oppnevning, funksjonstid, kvalifikasjonskrav mv

Akademikerne støtter en videreføring av systemet hvor nemndlederne oppnevnes av regjeringen, samt oppnevning for 4 år med mulighet til en periodes forlengelse.

Akademikerne støtter at nemndas medlemmer bør utnevnes på grunnlag av kompetanse. Høy faglig kompetanse er i seg selv en rettssikkerhetsgaranti. Forslaget om å videreføre dagens ordning med at nemndsmedlemmene har vervet som biverv, er også noe vi tilslutter oss. Vi minner i denne sammenheng om at partene i arbeidslivet gjentatte ganger har argumentert for at partene bør være representert i nemnda. Partene i arbeidslivet bør som et minimum være representert når et slikt utvidet nemndsutvalg behandler arbeidslivssaker.

Vi ser både fordeler og ulemper med at nemndlederne ansettes fast i stillingene. Det er erfaringsmessig lettere å rekruttere ledere til faste stillinger fremfor relativt kortvarige åremål. Samtidig ser vi at et verv kun knyttet opp mot diskrimineringsregelverket, kan virke snevert og mindre attraktivt. Dersom nemndlederne skal være fast ansatte, vil det i så fall være viktig at avlønningen blir konkurransedyktig i forhold til andre stillinger potensielle søkere vil være interessert i.

Når det gjelder forslaget om et skjerpet kvalifikasjonskrav for nemndsederne, er Akademikerne av den oppfatning at et skjerpet kvalifikasjonskrav vil kunne være med på å øke prestisjen knyttet til vervet. Dette vil igjen kunne sikre rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere til stillingene. Et tilleggskrav om dommererfaring vil kunne være med på å sikre god bevisbedømmelse og profesjonalisering av nemnden.

Muntlig eller skriftlig saksbehandling

Muntlighetsprinsippet (umiddelbar bevisføring) er et viktig prinsipp som skal ivareta rettssikkerheten. Akademikerne mener derfor at hovedregelen bør være at saksbehandlingen for nemnda er muntlig, men slik at enkle og oversiktlige saker som er egnet for skriftlig behandling, kan behandles skriftlig.

Det er viktig at nemndas sekretariat fortsatt har en veilednings- og utredningsplikt. På denne måten sørges det for at nemnda har et godt opplyst grunnlag til å foreta en avgjørelse.

Akademikerne støtter forslaget om å videreføre dagens ordning om at saker om seksuell trakassering må bringes inn for domstolene. Dette er saker som har en særlig bevismessig side, er ofte kompliserte og grenser i tillegg opp mot en rekke strafferettslige bestemmelser. Det er viktig at slike saker undergis en grundig opplysning og vurdering, og bør fortsatt avgjøres av domstolene.

Gebyr for å klage

Akademikerne er positive til at det innføres et mindre klagegebyr. Dette kan bidra til å unngå ubegrunnede klager. Det er imidlertid viktig at gebyret ikke settes for høyt, slik at nemnda fremdeles kan være et lavterskeltilbud og lett tilgjengelig for allmennheten. Kun ved lett tilgjengelighet vil man kunne fange opp alle typer diskriminering, og det vil være et effektivt håndhevingsorgan.

Når det gjelder søksmålsfristen, støtter Akademikerne at denne ikke reduseres fra dagens søksmålsfrist.

3. Nemndas kompetanse overfor andre forvaltningsorganer

Akademikerne støtter departementets forslag når det gjelder nemndas kompetanse overfor andre forvaltningsorganer.

4. Nemndas kompetanse til å tilkjenne oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og å tilkjenne erstatning i enkle saksforhold

Departementet foreslår at en ny nemnd gis myndighet til å tilkjenne oppreisning i diskrimineringssaker innenfor arbeidslivet. I tillegg foreslås det at en ny nemnd gis en begrenset adgang til å tilkjenne erstatning for økonomisk tap i enkle saksforhold både innenfor og utenfor arbeidslivet.

Akademikerne er skeptisk til at andre enn domstolene og politimyndighetene skal kunne ilegge sanksjoner, spesielt når reglene er uklare og åpner for skjønnsmessige vurderinger. Vi går derfor mot at nemnda skal kunne ilegge oppreisning og/eller erstatning for økonomisk tap i enkle saksforhold.

Akademikerne ser behovet for en effektiv håndheving av diskrimineringslovgivningen. Det er en generell utfordring at terskelen for å bringe en sak inn for domstolene kan være for høy i mange saker som involverer privatpersoner. Man løser imidlertid ikke disse utfordringene ved å gradvis ta enkeltsaker bort fra en domstolsbehandling og over i et forvaltningsrettslig tvisteorgan. Enkel og effektiv tilgang til domstolsbehandling må løses på andre måter, for eksempel ved å vurdere om kravet til forutgående behandling i Forliksrådet skal være et vilkår for å bringe saken videre inn for Tingretten.

Departementet legger til grunn at det skal tas sikte på at utmålingen i størst mulig grad skal standardiseres. Det forslås imidlertid ikke standardiserte satser. Oppreisningen skal fastsettes til det beløp som anses rimelig ut fra skadens omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Dette er svært skjønnsmessige vurderinger, som bør foretas etter en bredere bevisvurdering i en domstol.

Akademikerne ser i tillegg at det store fokuset på at håndhevingen i nemnda skal være rask og effektiv, kan gå på bekostning av gode og grundige vurderinger knyttet opp mot oppreisning og erstatning.

På bakgrunn av ovennevnte, støtter ikke Akademikerne departementets forslag om å gi nemnda myndighet til å ilegge erstatning og/ eller oppreisning.



Med vennlig hilsen

Akademikerne


Anette Bjørlin Basma

Seniorrådgiver