Vi viser til departementets brev datert 20. juni i år hvor man ber om synspunkter på forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.

Et viktig formål da varslingsreglene ble innført i arbeidsmiljøloven i 2007 var å beskytte arbeidstakere som melder fra om kritikkverdige forhold i virksomheten og tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket. Undersøkelsene som er gjennomført av Fafo våren 2016 viser at behovet for et tydelig lovverk på området er sterkt tilstede: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/varsling-og-ytring-blant-medlemmer-i-sju-fagforbund

Undersøkelsen viser på flere sentrale områder at det reelle «ytringsklima» på norske arbeidsplasser på langt nær er tilfredsstillende, og utviklingen går i feil retning:

• Omtrent halvparten av de som har opplevd kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser har ikke varslet om dette. Den viktigste årsaken til dette er at arbeidstakere er redde for ubehageligheter. Undersøkelsene viser at frykten for sanksjoner er velbegrunnet.
• Undersøkelsene viser at offentlig sektor, som for eksempel sykehus, er verre stilt enn arbeidslivet for øvrig.

Akademikerne mener det er svært positivt at regjeringen vil sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skal gjøre en mer grunnleggende gjennomgang av dagens varslingsregler, og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes ytterligere. Vi legger til grunn at dette arbeidet vil skje på en måte som involverer partene i arbeidslivet gjennom deltagelse i utvalget.

Nedenfor følger våre kommentarer til de ulike forslagene i departementets henvendelse.

Til høringens pkt 4 Samling av varslingsreglene i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven

Reglene om varsling er i dag fordelt i arbeidsmiljølovens kapittel 2 og 3. Systematisk hører ikke varslingsbestemmelsene nødvendigvis hjemme i noen av disse kapitlene. Departementet er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å samle reglene om varsling i et eget kapittel.

Akademikerne støtter departementets forslag om å samle bestemmelsene om varsling i et eget kapittel. Vi er enige i at dette vil være med på å synliggjøre bestemmelsene, og bidra til å gjøre de mer brukervennlig. Ut fra dagens plassering kan bestemmelsene være vanskelig tilgjengelig, samt at det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom de materielle reglene og reglene om varslingsrutiner. En slik redigering vil sannsynligvis også bidra til en bedre oppfølging og oppfyllelse av reglene fra arbeidsgiveres side.

I forbindelse med revisjonen knyttet til nytt kapittel i loven, ber Akademikerne departementet klargjøre forholdet mellom bestemmelsene i §§ 2-4 og 2-5, og § 2-3, med særskilt vekt på pkt. d) som hjemler en «underretningsplikt» for arbeidstakeren når denne blir gjort kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.

Til høringens pkt 5 Utvidelse av virkeområdet for varslingsreglene til også å gjelde innleide arbeidstakere

Akademikerne støtter departementets forslag om å utvide varslervernet til også å omfatte innleide arbeidstakere. Slik arbeidslivet i dag fungerer benyttes innleie i stor grad. Dette gjelder særlig innenfor enkelte sektorer som oljebransjen og teknisk sektor/IKT. De innleide arbeidstakerne vil være underlagt virksomhetens daglige drift, kontroll og ledelse. De vil derfor ha en naturlig tilgang på informasjon som øvrige arbeidstakere, og oppdage eventuelle uregelmessigheter på lik linje med disse. Et vern som foreslått, vil gi de innleide et vern som de ut fra sin mer sårbare stilling har behov for, og det vil bidra til likebehandling med virksomhetens egne ansatte. Utvidelsen vil være i tråd med formålet bak varslingsbestemmelsene. Vi støtter argumentet om at en felles regel som foreslått vil styrke allmenninteressen om at det blir meldt fra om kritikkverdige forhold. Vi støtter også forslaget om at det presiseres at de fremdeles har et vern i forhold til bemanningsforetaket.


Til høringens pkt 6 Varslingsrutiner

Akademikerne støtter departementets overordnende vurdering av behovet for å tydeliggjøre hvilke virksomheter som er forpliktet til å utarbeide varslingsrutiner og hvilke krav som skal stilles til innholdet i rutinene. En slik tydeliggjøring vil både gjøre det lettere å varsle og ivareta beskyttelsesbehovet for den enkelte varsler, samtidig som det innebærer en større grad av forutberegnelighet for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Akademikerne har imidlertid enkelte merknader til de konkrete forslagene.

Hvem som er omfattet av plikten til å utarbeide varslingsrutiner

Det grunnleggende spørsmålet er om det er nødvendig å sette en grense for antall ansatte. Akademikerne anser det som svært viktig at så mange som mulig virksomheter har utarbeidet varslingsrutiner, noe som tilsier at kravet om varslingsrutinene skal gjelde generelt. Vi har imidlertid forståelse for at det går en nedre grense, men mener at den foreslåtte grensen på 10 ansatte er satt for høyt. Tallene fra SSB, som departementet har inntatt i høringsuttalelsen, viser at det er registrert ca 132 000 virksomheter i Norge med mellom 1-9 ansatte. Ved å sette grensen på ti ansatte, vil derfor en betydelig andel virksomheter falle utenfor plikten. Disse virksomhetene vil med den foreslåtte lovteksten i praksis være fritatt for å utarbeide varslingsrutiner, og vil dermed også være unntatt fra den forpliktelsen som allerede ligger i dagens regelverk, som rett nok er for skjønnsmessig utformet, men som samtidig gjelder alle virksomheter uansett størrelse.

Dersom det skal settes en grense, mener Akademikerne at den bør gå ved virksomheter med fem ansatte. At en grense på ti ansatte framgår av andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven, kan vi ikke se er et argument som tilsier at det også må gjelde for varslingsrutiner.

I forlengelsen av vårt synspunkt mener vi at det ikke er nødvendig med en egen regel om at Arbeidstilsynet kan pålegge virksomheter med færre ansatte enn lovens grense å utarbeide varslingsrutiner. Selv uten en reduksjon av grensen fra ti til fem, mener vi at den foreslåtte bestemmelsen i § 2-A 3 (2) legger opp til en for tungvint prosess. Akademikerne vil i stedet foreslå at Arbeidstilsynet gis en mer generell adgang til å pålegge virksomheter å utferdige varslingsrutiner, for eksempel i bransjer der man ser at det er et særlig behov.

Kravet til innholdet i varslingsrutinene

Akademikerne mener at den foreslåtte lovteksten på en god og tydelig måte presiserer de overordnede kravene som bør stilles til varslingsrutiner. Vi anser det for helt sentralt at det slås fast at de skal være skriftlige og at de bør inneholde framgangsmåte for varsling og den videre oppfølging fra arbeidsgivers side. Vi støtter også at det framgår av lovteksten at rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, og ikke som i dag hvor dette kun framgår av lovens forarbeider.

Akademikerne er enig i at det ikke er nødvendig at lovteksten mer detaljert lister opp kravene til utformingen av varslingsrutinene, men vil oppfordre departementet til parallelt med lovarbeidet å be Arbeidstilsynet å utarbeide en mal for hvordan en slik rutine bør se ut. Dette vil særlig kunne være en god hjelp til mindre virksomheter.

I denne malen anser vi det for vesentlig at den nære sammenhengen mellom retten til å varsle og alle arbeidstakeres ytringsfrihet blir understreket. Virksomheter som aktivt legger til rette for en fri og åpen ytringskultur, der avvikende og kritiske ytringer ikke sees på som en trussel, men som helt vesentlig for virksomhetens videre utvikling, vil samtidig ha de beste forutsetninger for å håndtere varslinger på en betryggende og forsvarlig måte. Det er hensiktsmessig at en slik mal synliggjør retningslinjer for håndteringen av varslingssaker hvor varselet gjelder ledere til den som varsler. Av åpenbare habilitetsgrunner bør ikke et varsel om konkrete personer håndteres av de samme personene. Disse poengene kan gjerne også framgå av lovens videre forarbeider.

Et spørsmål vi ikke kan se er vurdert av departementet, er hvilken konsekvens det skal ha for virksomheter som ikke utarbeider varslingsrutiner i tråd med de nye bestemmelsene. Etter Akademikernes syn bør departementet tydeliggjøre dette i lovens forarbeider.

Til pkt 7 Beskyttelse av identiteten til den som varsler til offentlige myndigheter

Departementet foreslår at det innføres en generell bestemmelse i arbeidsmiljøloven som regulerer taushetsplikt ved varsling til alle offentlige myndigheter, ikke bare til Arbeidstilsynet. Departementet ønsker også å fjerne kravet om at det må gjelde lovstridige forhold. Departementet mener at taushetsplikten både bør omfatte varslerens navn og andre identifiserende opplysninger som kan lede til avsløring av varslerens identitet, som for eksempel arbeidssted og stilling.

Akademikerne mener det er svært viktig at varslingsreglene utformes slik at de i størst mulig grad ivaretar varslerens behov for beskyttelse. Vi støtter derfor departementets forslag om en generell bestemmelse om taushetsplikt ved varsling til alle offentlige myndigheter. Etter vårt syn vil forslaget styrke vernet til varsleren og samtidig gjøre terskelen for å varsle lavere.

Med vennlig hilsen
Akademikerne


Nina Sverdrup Svendsen
Utredningssjef