Høring - Rapport om "Seniorer i arbeidslivet - aldersgrenser og tilpasninger"

Akademikerne ønsker aldersuavhengige regler for arbeidslivet og et stillingsvern som er likt for alle.

Høring - Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid)

Akademikerne er i hovedsak positiv til forslag til endringer i bestemmelsene om varsling som fremmes i prop. 72 L.

Akademikerne støtter at det kan inngås skriftlige avtaler etter initiativ fra arbeidstaker om å utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00. Dette gir den enkelte en mulighet for fleksibilitet som er ønskelig. Ikke minst vet vi at småbarnsforeldre benytter kvelder til å jobbe, i praksis ofte mot at man får det litt mindre hektisk og krevende i timene fra barn hentes i barnehager til de legges. Gjennom medlemsundersøkelser vet vi at om lag 30 % av norske akademikere som sier det hender at de jobber hjemmefra, vanligvis gjør dette mellom kl. 21.00 og kl. 23.00. Realiteten er altså at mange allerede jobber i dette tidsintervallet, men i dag uten at dette registreres eller vurderes i forhold til samlet arbeidstid eller hviletid.

Høring - Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Akademikerne støtter hovedlinjene i utvalgets anbefalinger. Vi er enig med utvalget i at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren, og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis uten at det går utover andre, bør det legges til rette for reservasjon. Vi er enig i kriteriene utvalget mener bør stå sentralt i vurderingen av samvittighetsbasert fritak i arbeidslivet.

Høring - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Akademikerne har gitt svar på NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.

Hovedpunktene i Akademikernes synspunkter er:

En sterk offentlig sektor er avgjørende for å få til et godt og velutviklet velferdstilbud til befolkningen. Fortsatt offentlig
eierskap til sykehusene er viktig for å sikre gode sykehustjenester.

Tillit mellom ledelsen og de ansatte på alle nivå er en forutsetning for god utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Høring om Cappelen-utvalgets rapport

Cappelen-utvalget har hatt som mandat å vurdere eventuelle utfordringer for lønnsdannelsen i lys av to konkrete utviklingstrekk
siden Holden III-utvalget la fram sin rapport i desember 2013. Utviklingstrekkene utvalget har sett på er oljeprisfallet og
økningen i antall personer som har søkt om asyl i Norge.

Akademikerne stiller seg bak utvalgets hovedkonklusjon, om at lavere oljepris og økt tilstrømming av flyktninger ikke tilsier behov for endringer i det institusjonelle rammeverket for lønnsdannelsen i Norge. Lønnsdannelsen har raskt tilpasset seg endringene i norsk økonomi, og partene – både gjennom den sentrale og lokale lønnsdannelsen – har bidratt til dette.

Endringer i arbeidsmiljølovens regler om kveldsarbeid og i virkeområdet for medleverforskriften

Departementet foreslår en utvidet adgang til å arbeide mellom kl 2100 og kl 2300. Forslaget innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker,
på arbeidstakers initiativ, kan inngå skriftlig avtale om at arbeid kan utføres også frem til kl 2300.

Akademikerne erfarer at mange i våre medlemsgrupper både ønsker og har behov for fleksibilitet. Ikke minst gjør dette seg
gjeldende i balansegangen mellom familieliv og arbeidssituasjonen. Vi støtter derfor departementets forslag slik dette fremkommer
i høringsbrevet. Forslaget innebærer større fleksibilitet, men ikke lengre arbeidstid eller mindre hvile.

Høring- Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet

Akademikerne støtter intensjonen om å styrke håndhevingen på likestillings- og diskrimineringsområdet, samt å øke effektiviteten
i håndhevingsapparatet.

Akademikernes standpunkter til sentrale punkter i høringen er følgende:

• Akademikerne er positiv til at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDO
  
• Akademikerne støtter at et nytt håndhevingsapparat blir en én-instans- ordning
  
• Akademikerne støtter at det innføres et skjerpet kvalifikasjonskrav til nemndlederne
  
• Akademikerne støtter en økt effektivitet i saksbehandlingen, men mener hovedregelen må være muntlig saksbehandling for nemnda.
  
• Akademikerne støtter ikke at nemnda gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og tilkjenne erstatning
  i enkle saksforhold

Høring – NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Som arbeidslivets parter ga uttrykk for i sin felles kommentar er det nødvendig å opprette et helhetlig system for karriereveiledning
for hele befolkningen. Systemet må ha høy kvalitet, og følges av økonomiske ressurser. Systemet må ha tydelig ansvars- og
oppgavefordeling både på regionalt og lokalt nivå. Et helthetlig system må også stille krav til veilederes kompetanse.

Akademikerne er enig i de kompetansestandardene som foreslås av utvalget. Det er viktig at det stilles krav til karriereveiledernes
utdannelse og kompetanse om vi skal øke kvaliteten på karriereveiledningstilbudene. Karriereveiledere på karrieresentrene
og i høyere utdanningsinstitusjoner bør ha karrierefaglig utdannelse på mastergradsnivå.

Høring om forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger

Akademikerne slutter seg i hovedsak til forslagene fra departementet. Forslaget følger godt opp den kritikken som lå i Riksrevisjonen
og Sintefs gjennomgang av ordningen.

Hensiktsmessig bruk av NAVs ressurser og kompetanse må ligge til grunn for praktiseringen av regelverket om arbeidavklaringspenger.
Departementet skriver i sitt høringsnotat at: «Regelverket for arbeidavklaringspenger må ses i sammenheng med arbeids og velferdsforvaltningsloven
§ 14 a hvor bestemmelsene om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan er nedfelt. Innholdsmessig ble § 14 a
utformet som et "verktøy" i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid. Saksbehandleren fikk dermed både nye og andre saksbehandlingsoppgaver
som arbeidsevnevurderinger og utarbeidelse av aktivitetsplaner – i tillegg til å drive med oppfølging.»

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Et viktig formål da varslingsreglene ble innført i arbeidsmiljøloven i 2017 var å beskytte arbeidstakere som melder fra om
kritikkverdige forhold i virksomheten og tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket. Undersøkelsene som er gjennomført
av Fafo våren 2016 viser at behovet for et tydelig lovverk på området er sterkt tilstede.