Varsling

Generelt

Akademikerne er i hovedsak positiv til forslag til endringer i bestemmelsene om varsling som fremmes i prop. 72 L.

Fafo-rapport 2016: 33 og 2016: 34 gir viktig kunnskap om varsling. Hovedinntrykket er at ytringsbetingelser og vilkår for varsling i norsk arbeidsliv gir grunn til bekymring. Rapportene viser at praksis og utviklingen på en rekke punkter går i feil retning. Omtrent halvparten av kritikkverdige forhold varsles det ikke om, og den viktigste årsaken til det er at arbeidstakere er redde for ubehageligheter og personlig belastning. Hver fjerde arbeidstaker som varsler møtes med sanksjoner, så denne frykten er velbegrunnet. Fafos rapporter styrker dessverre inntrykket av at offentlig sektor – som sykehus, politi og skole – er verre stilt enn arbeidslivet for øvrig. Bare om lag 60 prosent av legene er enig i påstanden om at på deres arbeidsplass blir uønskede hendelser rapportert. Dette til tross for at vi vet at denne typen rapportering er avgjørende for å sikre trygghet for liv og helse. Bare om lag halvparten av norske jurister og leger sier at de har vært med på å drøfte hva som skal forstås som kritikkverdige forhold. Kun 35 prosent av juristene tror ansatte på deres arbeidsplass varsler om kritikkverdige forhold.

De foreslåtte endringene er et positivt bidrag som vil kunne bidra til en sunn ytringskultur i arbeidslivet. Virksomheter som legger til rette for en fri og åpen ytringskultur, der avvikende og kritiske ytringer ikke sees på som en trussel, men som avgjørende for virksomhetens utvikling vil ha de beste forutsetninger for å håndtere varslinger på en betryggende og forsvarlig måte. Vi har også store forventninger til den helhetlige gjennomgangen det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget skal gjennomføre som oppfølging av anmodning i Innst. 205 S 2015-2016 fra Arbeids- og sosialkomiteen.

3.4 Samling av varslingsreglene i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven


Det at varslerbestemmelsene samles i et eget kapittel vil gjøre bestemmelsene mer oversiktlig, bedre tilgjengelig og sammenhengen mellom de materielle reglene og reglene om varslingsrutiner blir tydeligere.


3.5 Utvidelse av virkeområdet – innleide arbeidstakere


Det er positivt at virkeområdet for reglene om varsling også skal omfatte innleide arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold i innleiebedriften. De innleide arbeidstakerne har en naturlig tilgang på informasjon som øvrige arbeidstakere og oppdager uregelmessigheter på lik linje. Den foreslåtte lovendringen vil gi de innleide et vern som de ut fra sin mer sårbare stilling har behov for. Denne utvidelsen er i tråd med formålet bak varslingsbestemmelse og styrker allmenninteresse om at det blir meldt fra om kritikkverdige forhold. Vi finner grunn til å reise spørsmålet om ikke også utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge, og som omfattes av utsendingsforskriften, ut fra den samme logikken bør omfattes av varslervernet.


3.6 Varslingsrutiner


Akademikerne mener at det er viktig at norske bedrifter har varslingsrutiner. Når departementet setter en grense ved ti ansatte eller fler for en ubetinget plikt til å etablere varslingsrutiner, mener vi dette utelater en betydelig del av arbeidslivet. 132000 norske bedrifter har mellom 1-9 ansatte. Vi foreslår at grensen eventuelt settes ved 5 ansatte.

Arbeidstid

Akademikerne støtter at det kan inngås skriftlige avtaler etter initiativ fra arbeidstaker om å utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300. Dette gir den enkelte en mulighet for fleksibilitet som er ønskelig. Gjennom medlemsundersøkelser vet vi at om lag 30 % av norske akademikere som sier det hender at de jobber hjemmefra, vanligvis gjør dette mellom kl. 2100 og kl. 2300. Forslaget vil ikke åpne for lengre arbeidstid eller kortere hviletid (med mindre det foreligger en sentral avtale).