Vi viser til departementets brev av 11. november i år om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om kveldarbeid og i virkeområdet for medleverforskriften. Saken er forelagt Akademikernes medlemsorganisasjoner.

Kveldsarbeid

Departementet foreslår en utvidet adgang til å arbeide mellom kl 2100 og kl 2300. Forslaget innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker, på arbeidstakers initiativ, kan inngå skriftlig avtale om at arbeid kan utføres også frem til kl 2300.

Forslaget gir større mulighet til å legge arbeidstiden fleksibelt, for eksempel til etter leggetid for foreldre med små barn. Forslaget innebærer ikke at arbeidstakere skal kunne jobbe mer eller hvile mindre enn det som følger av dagens regler. Det er godt dokumentert at regelmessig nattarbeid etter midnatt medfører økt risiko for sykdom mv. Det er ikke lignende forskningsmessig belegg for å hevde at sporadisk arbeid frem til kl 2300 har tilsvarende negative konsekvenser.

På den annen side opplever vi og våre medlemsorganisasjoner en utvikling innen deler av offentlig sektor med en kraftig dreining i retning av press på enkeltindivider og et ønske om nedbygging av kollektive rammer og lokale samarbeidskulturer fra arbeidsgiverhold. Denne utviklingen kan tilsi en økt skepsis til å utvide fleksibiliteten på individuelt nivå. Vi må anta at det ikke er en reell likevekt i maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver . Større fleksibilitet vil kreve mer av arbeidsgiveres evne og vilje til å ivareta den enkeltes vernebehov.

Akademikerne erfarer at mange i våre medlemsgrupper både ønsker og har behov for fleksibilitet. Ikke minst gjør dette seg gjeldende i balansegangen mellom familieliv og arbeidssituasjonen. Vi støtter derfor departementets forslag slik dette fremkommer i høringsbrevet. Forslaget innebærer større fleksibilitet, men ikke lengre arbeidstid eller mindre hvile.

Medleverforskriften

Departementet foreslår en utvidelse av virkeområdet for medleverforskriften og enkelte presiseringer i forhold til lengden på medleverperioden og oppholdsrom for hvile. Prinsipielt er det vår oppfatning at unntak av denne dimensjonen må være forankret i tariffavtaler mellom ansvarlige parter. I kommunale og statlige institusjoner er medleverordninger etablert gjennom avtaler med fagforeninger med innstillingsrett. Dette er en bedre metode som sikrer ansvar og ivaretar vernehensyn bedre enn det en forskriftregulering gjør. Vi viser forøvrig til vår uttalelse til NOU 2016: 1 .

Med vennlig hilsen
Akademikerne


Nina Sverdrup Svendsen
Utredningssjef