Høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven om intensiv oppfølging og tverrfaglig samarbeid

Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene i høringen. Det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, får et tilbud om intensiv opplæring, slik at de settes i stand til å følge forventet progresjon. Akademikerne registrerer at departementets forslag er relativt generelt, og forventer tydelig konkretisering i tilhørende forskrifter.

Høring - Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at minst to sentrale forutsetninger for å lykkes med å nå målene i langtidsplanen må på plass; ansatte med høy kompetanse og gode rammebetingelser i form av bygninger, laboratorier og annen infrastruktur.

Høring – Endringer i universitets- og høyskoleloven som følge av Lov om statens ansatte og forskriftsfesting av regler om tjenestetidsberegning for stipendiater

Høringen er to-delt. For det første foreslås endringer i universitet- og høyskoleloven § 6-5 om midlertidige ansettelser. Bakgrunnen for disse endringsforslagene, er at det ved ny lov om statens ansatte er foretatt en endring i lengden av perioden en ansatt kan være midlertidig ansatt før vedkommende kan kreve fast stilling.

For det andre foreslås det endringer i forskrift om ansettelsesvilkår for vitenskapelige stillinger. Forslaget innebærer å samle alle særbestemmelser for stipendiater i en forskrift, og derfor foreslås en ny bestemmelse i forskriften knyttet til beregning av tjenestetid for stipendiater.

Les Akademikernes kommentarer nedenfor.

Høring-overordnet del - verdier og prinsipper

Akademikerne støtter i all hovedsak dokumentets innhold. Mye av innholdet er naturlig nok en videreføring av dagens generelle del og utdyper formålsparagrafen. Generell del er sammen med formålsparagrafen med på å løfte og tydeliggjøre verdiene og grunnsynet som skolen styrer etter. Overordnet del harmonerer nå også bedre med Kunnskapsløftets læreplanverk. Den tar opp i seg de tre tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring) som Ludvigsen-utvalget og den påfølgende stortingsmeldingen foreslo - og som Akademikerne støttet. Dokumentet omtaler betydningen av å lære å lære, noe Akademkerne også har vært særlig opptatt av. Vi er glade for at vedien av forskjellige arenaer for læring løftes fram.

Høringsuttalelse – NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

Akademikerne er enig i at det må legges større vekt på utdanning og kvalifisering som ledd i en langsiktig integrasjonsstrategi.
Kompetanse og sysselsetting er nøkkelen til god integrering. Integrering av innvandrere vil i økende grad bli avgjørende også
for samfunnets sosiale og politiske stabilitet, ikke bare for det økonomiske fundamentet.

Høring - NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte

Akademikerne har avgitt høring sammen med LO-kommune, LO-stat, Unio og YS til Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende forslag
til reform om Folketrygdens ytelser til etterlatte.

Organisasjonene LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne forstår behovet for å gjennomgå etterlatteytelsene i Folketrygden.
Disse har i liten grad vært gjennomgått siden innføringen i 1967. Vi er enige i at mange samfunnsmessige forhold har endret
seg siden den gang, noe som kan tilsi en vurdering av ytelsenes treffsikkerhet.

Høring - forslag til forenklinger i regleverket om foreldrepenger

Akademikerne støtter forslaget fra departementet.

Samtidig vil vi påpeke at Akademikerne ønsker en faktisk tredeling av foreldrepermisjonen, med en tredel forbeholdt hver av
foreldrene og en tredel man selv bestemmer over. Vi mener også det er på høy tid at far får selvstendig opptjeningsrett i
forbindelse med foreldrepermisjon. Dagens ordning er tydelig diskriminerende og det er naturlig at også far har selvstendig
opptjeningsrett.

Høring - Forslag til forskrift til lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)

Akademikerne mener det er uheldig at forskriftsforslaget kommer på høring før selve loven er vedtatt. Dette gjør det vanskelig
å se helheten i regelverket, og høringssvaret vil nødvendigvis måtte basere seg på en forutsetning om hvordan lovbestemmelsene
vil se ut.

Høring – NOU 2017:4 Delingsøkonomi – muligheter og utfordringer

Mellom 5 og 10 prosent av medlemmene i Akademikernes medlemsforeninger
driver egen virksomhet organisert som enkeltmannsforetak, DA, ANS, er ansatt i eget AS eller frilansere.

Det store flertallet blant disse rapporterer at de ønsker denne tilknytningsformen. Frihet og mulighet for faglig utfoldelse
oppgis som viktige motivasjonsfaktorer. Akademikerne ønsker å tilrettelegge for medlemmer som ønsker å være selvstendige,
og det er en målsetting for oss at flere motiveres til å starte egen virksomhet. Rammebetingelser, grunnleggende velferdsordninger,
mulighet for faglig utvikling og etter- og videreutdanning for denne gruppen er sentrale tema for å møte utfordringene i delingsøkonomien.

Delingsøkonomi/«formidlingsøkonomi» utgjør foreløpig en liten del av norsk økonomi. I framtiden er det imidlertid grunn til
å forvente at digitale plattformer kan bli en betydelig formidler av tjenester, både nasjonalt og over landegrenser.

Akademikerne mener vi har gode muligheter til å ligge i forkant av utviklingen. Dette gjelder spesielt med hensyn til de konsekvenser
delingsøkonomien kan ha for det norske arbeidslivet. Ny teknologi vil med stor sannsynlighet øke omfanget av de som har en
annen tilknytningsform til arbeidslivet enn tradisjonelle ansettelser. For å møte denne utviklingen må vi både tilrettelegge
for de som driver egen næringsvirksomhet, og hindre utrygghet og svak markedsposisjon for de som tilbyr arbeidskraft via plattformene.
Vi må hindre at nasjonale og globale plattformer bidrar til å uthule dagens arbeidstakerbeskyttelse. Denne utviklingen krever
at innholdet i trepartssdialogen utvikles og utvides. Dagens trepartssamarbeid må videreutvikles slik at aktører som ikke
faller inn under det tradisjonelle arbeidstakerbegrepet også får en plass og hensyntas i partssamarbeidet. Tema som pensjon,
sosialt sikkerhetsnett, etter- og videreutdanning for selvstendige og frilansere må bli en del av trepartsdialogen.

Høring – endring i forskrift om ansettelse på innstegsvilkår

Akademikerne mener det er behov for å gjøre en evaluering av hvordan ordningen er praktisert. Ideelt sett burde denne evalueringen vært gjennomført før en gjorde endringer i forskrift.