Høring - NOU 2016: 14 Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial

Akademikerne mener det bør være en klar ambisjon for norsk skole at det skapes et læringsmiljø hvor også tilpasning til faglig
sterke elever er en selvfølge. Alle elever, også de med høyt læringspotensial, har rett på tilpasset opplæring. I nasjonale
og internasjonale tester er det en altfor liten andel elever som presterer på høyeste nivå i Norge. Elevgruppen med høyt læringspotensial
har langt på vei blitt overlatt til seg selv.

Høring - forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Akademikerne er positive til NOKUTs forslag til nye forskrifter. Forslagene skjerper kravene til kvalitet, samtidig som de
opprettholder institusjonenes autonomi.

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Utdanningen skal være forskningsbasert og av høyeste kvalitet for å kunne levere det arbeidslivet trenger av kompetanse og være internasjonalt konkurransedyktig. Dette skriver Akademikerne i sitt innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

Høring - kunnskapssektoren sett utenfra

Akademikerne mener rapportens gjennomgang av utdannings- og forskningsadministrasjonen er av stor verdi for alle som er opptatt
av at det norske utdannings- og kompetansesystemet skal være mest mulig hensiktsmessig ledet og organisert. Rapporten klargjør
i stor grad hvilke forvaltningsorganer som har hvilke oppgaver, og uklarheter og overlapping mellom ulike instanser. Samtidig
avdekker rapporten at det mangler en gjennomtenkt og helhetlig nasjonal plan for hvordan offentlige myndigheter skal følge
opp sine eksisterende sentraladministrative oppgaver i sektoren. Akademikerne ønsker en effektiv offentlig sektor som det
er enkelt å finne fram i. Rapporten bekrefter inntrykket av at det er mange organer som har ansvar for mange like funksjoner
uten at ansvar, mandat eller formål er godt nok kjent.

Akademikerne mener overordnet at det er behov for opprydning og bedre samordning av forvaltningsoppgavene og etatsstyringen
i sektoren. Det bør bli enklere å orientere seg i systemet og virksomheter og institusjoner bør ha så få forvaltningsorganer
å forholde seg til som mulig. En omorganisering i sektoren må være begrunnet i at oppgavene blir løst bedre og smidigere,
og at en samler fagmiljøene i sektoren

Høring - nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Akademikerne er fornøyd med at vi nå får tydelig spesialiserte grunnskolelærer-utdanninger og slutter i hovedtrekk opp om forslagene til nye rammeplaner. Det er positivt at vi får sterkere vektlegging av forskningsbasert kunnskap i lærerutdanningene, både i selve undervisningsfagene og i pedagogikk og i didaktikk.

Akademikerne er også opptatt av å sikre kvaliteten i det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. Dette omtaler vi under egen overskrift.
Akademikerne slutter seg til forskriftens generelle formål om å «sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert,
profesjonsrettet og forsknings-basert grunnskolelærerutdanning på masternivå.

Akademikerne støtter forslaget om at begrepet «profesjonsfag» skal erstatte betegnelsen «pedagogikk og elevkunnskap», PEL, og «pedagogikkfaget». Det er viktig at lærerutdanningene lykkes bedre med integreringen av fag, fagdidaktikk og profesjonsfag slik at også studentene opplever en slik sammenheng.

Akademikerne mener det er nødvendig med tyngre fordypning i undervisningsfagene for dem som skal undervise på videregående skole. Forslagene til rammeplan for grunnskolelærerutdanningen legger opp til mye som minner om den integrerte lektorutdanningen med didaktisk master. Dette er passende utdanning for grunnskoletrinnene 5-10. Vi mener det gir mening å se grunnskolelærer-utdanningene og lektorutdanningene for videregående skole i sammenheng.

Akademikerne mener det bør vurderes hvordan man best evaluere om de nye grunnskolelærerutdanningene får de tilsiktede
effektene. Et program for dokumentasjon og evaluering er en måte å sikre dette på.

Forslag til lov og forskrift som gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og direktiv 2013/55/EU

For Akademikerne er det viktig at man i utformingen av regelverket tar høyde for de store forskjeller det er innen de ulike gruppene av helsepersonell som faller inn under autorisasjonsordningen i Norge, spesielt med tanke på utdanninger som ikke er harmonisert. Her forutsettes innsikt i yrkesutøvelsen (oppgaver/aktiviteter) for personellgruppen, ikke kun om utdanningen er likeverdig, da grunnlaget for autorisasjon er om man kan sammenlikne den yrkesutøvelse i hjemstat og vertsstat. Det kan synes som det i forbindelse med godkjenning av helsepersonell i Norge ikke alltid i tilstrekkelig grad har vært sett hen til de krav som stilles for å kunne utøve et yrke i hjemstaten, og at det er utdanningene som har blitt sammenliknet uavhengig av den praksis som faktisk kreves for å utøve et yrke.