Høringen er to-delt. For det første foreslås endringer i universitet- og høyskoleloven § 6-5 om midlertidige ansettelser. Bakgrunnen for disse endringsforslagene, er at det ved ny lov om statens ansatte er foretatt en endring i lengden av perioden en ansatt kan være midlertidig ansatt før vedkommende kan kreve fast stilling. For det andre foreslås det endringer i forskrift om ansettelsesvilkår for vitenskapelige stillinger. Forslaget innebærer å samle alle særbestemmelser for stipendiater i en forskrift, og derfor foreslås en ny bestemmelse i forskriften knyttet til beregning av tjenestetid for
stipendiater.

Akademikerne vil kommentere de ulike forslagene fortløpende.

Midlertidig ansettelse av vikar for valgte eller åremålsansatte ledere
I arbeidet med ny lov om statens ansatte, var det et uttrykkelig mål å redusere bruken av midlertidige ansettelser i staten. Mulighetene til å forskriftsfeste unntak fra hovedregelen om fast ansettelse, ble derfor redusert. Plikten for vikarer for åremålsansatte og innehavere av vitenskapelige stillinger til å fratre uten oppsigelse når stillingsinnehaver kom tilbake til stillingen, ble blant annet ikke videreført. Tvert imot, vil disse vikarene anses som faste
ansatte etter 3 år i stillingen.

I sin vurdering, kom Kommunal- og moderniseringsdepartementet til at det ikke var noe stort behov for et unntak fra hovedregelen om fast ansettelse for disse vikarene. Det ble blant annet påpekt at hensynet til vikaren bør veie tungt, slik at dersom samme person har vikariert mer enn tre år sammenhengende i en slik situasjon, bør vedkommende anses som fast ansatt. Dersom det fører til overtallighet når vedkommende som har hatt permisjon kommer tilbake til virksomheten, og det ikke finnes annen passende stilling, må situasjonen håndteres deretter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stilte seg dermed bak de vurderinger som et samlet tjenestemannslovutvalg konkluderte med.

Akademikerne mener det er viktig at vi holder på det overordnede prinsippet om at ansettelser som hovedregel skal være faste, og at unntak skal begrunnes særskilt. Vi har ved flere anledninger påpekt viktigheten av å redusere bruken av midlertidige tilsettinger, ikke minst innen Universitet- og høgskolesektoren. Det er uheldig at regelverket for ansettelser i staten blir for fragmentert, og vi mener det i minst mulig grad bør finnes ulike regler for
ansettelse for ulike deler av statlig sektor.

Vi mener det ikke er tilstrekkelig særskilte grunner til at det nettopp innen UH-sektoren skal være andre regler enn øvrige deler at statlig sektor. I den sammenheng vil vi påpeke at åremålsperiodene i UH-lovens § 6-5 spenner seg fra 4 år og opp til 12 år. Dette innebærer
lange perioder med usikkerhet for den midlertidige ansatte. Akademikerne mener hensynet til forutberegnelighet for den ansatte må gå foran virksomhetens behov også i denne delen av staten. Akademikerne støtter derfor ikke at det tas inn et nytt 4. ledd i UH-lovens § 6-5 slik departementet foreslår.

Midlertidig ansettelse i kvalifiseringsstilling
Akademikerne har ingen innvendinger til at muligheten for midlertidig ansettelse i påvente av kvalifisering, videreføres. Det forutsettes slik departementet vektlegger, at premissene er klare allerede ved ansettelsen - det vil si at det i utlysningen nevnes mulighet for midlertidig ansettelse, og at den ansatte etter endt periode har et krav på å bli vurdert for fast ansettelse. Av de foreslåtte løsningene, mener Akademikerne departementets forslag til presisering i alternativ 1 vil være den beste løsningen. Likevel savner Akademikerne en presisering som tvinger arbeidsgiver til å foreta en vurdering for fast ansettelse uten unødige forsinkelser eller opphold. En aktivitetsplikt for arbeidsgiver til å gjennomføre en effektiv vurderingsprosess, fremkommer ikke av noen av departementets forslag. Vi ber derfor departementet om å vurdere å ta inn en aktivitetsplikt.

Til beregningen av tjenestetid for stipendiater forskriften
Akademikerne mener det er viktig at stipendiater behandles likt uavhengig av hvor de er ansatt. Dette tilsier at forskriftsbestemmelsen til UH-loven bør følge samme innretning som forskriften til Lov om statens ansatte § 9.

Det innebærer at det ikke innføres en regel om en bestemt periode av stipendiattiden som skal medregnes som ansettelsestid, men at det er tiden vedkommende har benyttet til eget doktorgradsarbeid som skal holdes utenfor beregningen. I tillegg skal lovbestemte permisjoner etter aml § 12- 5 og sykefravær innenfor et år tas med i beregningen. Vi kan ikke se behovet for å begrense rettighetene til midlertidig ansatte stipendiater i UHsektoren, sett i forhold til staten for øvrig. Hensynet til den ansatte må også her gå foran hensynet til eventuelt merarbeid for den enkelte virksomhet.

Med vennlig hilsen
Akademikerne

Anette Bjørlin Basma
Seniorrådgiver