Akademikernes høringsinnspill- Rett til hospitering i ordinært arbeid for tiltaksdeltakere i skjermet virksomhet (VAT)

Akademikerne støtter forslagene om endringer i tiltaksforskriften for at flere deltakere skal få arbeidserfaring i ordinære virksomheter.

Akademikernes høringsinnspill- NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering

Arbeids- og sosialdepartementets har ved høringsbrev av 24. juni i år bedt om synspunkter på NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.

Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra utvalgets flertall og stiller oss bak dette i den videre oppfølgingen.

Akademikernes høringssvar- forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Høringen er begrenset til tiltaksforslag som medfører regelverksendringer slik at BHTs kjernevirksomhet tydeliggjøres. Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med en del merknader. Blant annet påpeker vi:

- I risikovurderingen av hvilke bransjer som skal ha krav om bedriftshelsetjeneste, er det viktig med bred definisjon av begrepet risiko slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens samfunn (se pkt. 2.1 nedenfor).

- Ved tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, er det behov for klargjøringer av hva som ligger i begrepet «annen bistand» (se pkt. 3.2 nedenfor).

- Det er behov for å lov- eller forskriftsfeste at alle godkjente BHT’ere pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester (se pkt. 3.2 nedenfor).

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.

Akademikernes høringssvar- forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet

Akademikerne støtter forslagene som blir lagt fram i denne rapporten.

Akademikernes høringssvar- rapporten Administrative forhold ved Arbeidsretten

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med enkelte merknader på noen områder.

Akademikernes høringssvar- jobbfradrag for unge

Akademikerne mener at skatteutvalget som nylig er nedsatt bør se nærmere på forslaget og vurdere det i en helthetlig sammenheng.

Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmearbeid og annet fjernarbeid, blant annet når det gjelder yrkesskadedekning og slik at det gjøres endringer i relevant lovverk. Dette arbeidet må igangsettes raskt. (Se pkt. 1 og pkt. 7 nedenfor.)

Hjemmekontor og annet fjernarbeid bør ikke reguleres mer enn nødvendig for at reglene ikke skal bli til hinder for gode og fleksible hjemmekontor- og fjernarbeidsløsninger (se pkt. 1 nedenfor). For denne høringens del innebærer dette at vi i hovedsak støtter endringsforslagene i hjemmekontorforskriften, men med noen viktige suppleringer når det gjelder helt sentrale forhold for fast hjemmearbeid;

Akademikernes høringssvar- NOU 2021: 4 - Norge mot 2025

Akademikerne oversender med dette vårt høringsinnspill til NOU 2021:4 Norge mot 2025. Akademikerne har deltatt i en referansegruppe til utvalget og har i den sammenhengen også gitt innspill både muntlig og skriftlig.

Akademikerne deler forståelsen av utviklingstrekk og utfordringer Norge står overfor, slik de er beskrevet i de innledende kapitlene. Hovedutfordringene Norges står overfor både på kort og lang sikt er relatert til lav sysselsetting, fallende produktivitet, fallende oljeinntekter og klimautfordringer. Like fullt deler vi også utvalgets syn på at krisen trolig vil endre karakter på noen varige utviklingstrekk, som f.eks. at digitaliseringstakten kanskje vil øke ytterligere.

Akademikernes høringssvar- NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring og NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring

Akademikerne støtter opp om de forslag og konklusjoner vi har stilt oss bak i utvalget. I det følgende vil vi knytte noen utdypende kommentarer til de sentrale forslagene. Videre har vi en del kommentarer til kapittel 12 i NOU 2021:2 om tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre. Her var utvalget sprikende og Akademikerne var uenig i de fleste flertallsforslagene.