Det vises til høringsbrev av 4. februar 2022, hvor det bes om innspill til utkast til tiltakspakker med smitteverntiltak.

Akademikerne støtter at det utarbeides pakker med smitteverntiltak, slik at man er bedre forberedt, har forutsigbarhet og raskere kan skifte mellom ulike tiltaksnivåer når situasjonen tilsier det. Endelig utforming og implementering av tiltak må skje i tett dialog med berørte parter. Det er avgjørende at den demokratiske kontrollen av tiltakene, og tilpasninger av disse i tråd med smittesituasjonen, opprettholdes. Det forutsettes derfor at man i det videre diskuterer behov for endring i tiltaksnivå og innretning på tiltakene med partene og andre relevante aktører fortløpende og når det vurderes endringer.

Det er stor usikkerhet rundt hvordan koronaviruset vil utvikle seg, og hvilke former framtidige mutasjoner kan ta. Slik vi forstår det er disse tiltakspakkene tilpasset omikronvarianten, men situasjonen kan raskt endre seg. Virusegenskaper og den generelle kunnskapsutviklingen om covid-19 fordrer en løpende vurdering av alle tiltak. Vi mener likevel at det er hensiktsmessig å ha et slikt rammeverk på plass.

Overordnet er vi tilhenger av at man i størst mulig grad forsøker å unngå nasjonale pålegg, og at flest mulig beslutninger knyttet til tiltaksbyrde tas lokalt.

Akademikerne representerer masterutdannede i alle bransjer og sektorer. Noen mer utsatt enn andre. Vi har helseprofesjoner som leger, psykologer, tannleger og veterinærer som står i førstelinjen og som vi alle er avhengige av ved eventuell sykdom, både av korona og andre lidelser. Deres risiko for smitte er betydelig høyere enn i samfunnet for øvrig. Smitte i denne gruppen vil også påvirke behandlingskapasiteten og svekke beredskapen. Lektorer og lærere er også utsatt. Selv om risikoen blant elevene for å utvikle alvorlig sykdom er lav, er denne i større grad til stede blant lærerne. Det er svært viktig for elevenes læringsutbytte og sosiale utvikling at de i størst mulig grad kan ha fysisk undervisning. Samtidig må vi balansere dette opp mot de ansatte i skolens behov.

Den svært korte høringsfristen gir begrenset mulighet for oss og våre medlemsorganisasjoner til å gå dypt inn i den samlede tiltakspakken. Vi understreker derfor at denne planprosessen ikke kan danne mønster for hvordan senere, lignende pandemier håndteres.

Vi har nedenfor noen hovedpunkter vi legger vekt på i det videre arbeidet med tiltakspakken. Vi forutsetter at de ulike sektortiltak utarbeides i tett dialog med alle berørte parter i sektorene.

Skole

Vi mener forutsigbarhet må være overordnet mål for tiltak i skolen i en fortsatt eller fremtidig pandemisituasjon. Negative konsekvenser i skolen på grunn av pandemien har, slik våre medlemmer og tillitsvalgte ser det, like mye vært knyttet til stadig endring av tiltaksnivåer som til digital undervisning i seg selv. Både elever og ansatte trenger forutsigbarhet. Vi er bekymret for at foreslåtte modell vil innebære en fortsatt hyppig pendling mellom tiltaksnivåer i skolen.

Trafikklysmodellen må gjennomgås i sin helhet. Modellen har bare fått mindre justeringer siden første halvdel av 2020. Samlet sett må nivåene i modellen ha tydeligere skiller i tiltak, og nok fleksibilitet i seg til at tiltaket kan vare over lengre tid slik at man unngår mange og brå skifter.

Det bør ligge en mulighet for lokalt handlingsrom på alle fem nivåer i tiltakspakkene.

Tiltakspakkene peker på utstrakt testing som et tiltak som skal redusere behov for karantene. Til nå har testregimet vært en tidstyv i skolen, og kapasitetsproblemer har gjort det hele usikkert. Testing er et godt tiltak for at barn og unge skal kunne være mest mulig til stede på skolen, men må ikke ta ressurser fra skolens kjerneoppgaver.

Unntakene som hittil har vært gjort for lærernes smittevern på jobb, har ført til økende tilfeller av jobbsmitte, selvisolasjon på fritid på grunn av mange nærkontakter, og press på det psykososiale arbeidsmiljøet. I tillegg kommer stor arbeidsbelastning som følge av pandemien. I nye tiltaksmodeller må lærernes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas bedre enn til nå under pandemien. Lærere som ansattgruppe må beskyttes bedre i sitt fysiske arbeidsmiljø enn det som er tilfelle i dag, og gis fleksibilitet i arbeidshverdagen for å redusere antallet nærkontakter. Delvis bruk av hjemmekontor bør inn i tiltakspakkene også for skole.

Høyere utdanning

Studentene har vært hardt rammet av koronapandemien. Det bekreftes nå sist i Studiebarometeret. Det er svært viktig både for studentenes læringsutbytte og mentale helse at de i størst mulig grad har tilgang til campus og fysisk undervisning. Samtidig må vi balansere dette opp mot undervisernes og andre universitetsansattes behov for beskyttelse.

Akademikerne er positive til at regjeringen åpner for å tilstrebe full fysisk undervisning ved lavt til moderat smittetrykk og noe fysisk oppmøte for studenter i situasjoner ved høyt og svært høyt smittetrykk.

Vi er også positive til at studenter som er avhengige av å gjennomføre forsøk i laboratorier eller ferdighetstrening, bør prioriteres for fysisk undervisning. Undervisning og ferdighetstrening i kliniske fag forutsetter nærkontakt med pasienter. Vi savner derimot en presisering som gjelder praksisperioder. Universiteter, høyskoler og fagskoler bør legge til rette for praksis, fortrinnsvis fysisk, eventuelt digitalt der det ikke er praktisk mulig med godt smittevern.

Vi mener i tillegg at førsteårsstudenter skal prioriteres for fysisk oppmøte, ettersom dette er en gruppe som ikke har hatt anledning til å bygge sosiale nettverk i nye omgivelser og blir derfor hardest rammet ved digital undervisning.

Akademikerne ønsker videre en grundig vurdering av bruken av graderte karakterer ved digitalt gjennomførte eksamener. Økt bruk av digital eksamen har bidratt til færre graderte karakterer og flere bestått/ikke-bestått-vurderinger. Dette mener vi bidrar til å redusere læringstrykket og studentenes motivasjon for høy innsats. I tillegg er det en utfordring all den tid det er karaktergrunnlaget som blir lagt til grunn ved opptak til videre studier og i arbeidslivet.

Vi vil også understreke at vitenskapelig ansatte har behov for å øke sin kompetanse i bruken av digitale læringsressurser, digital undervisning og vurdering av digitale besvarelser og arbeid. Dette er nødvendig for å sikre at undervisningen gir godt læringsutbytte, også når den i større grad digitaliseres.

Erfaringsvis varierer smitten mye rundt om i landet. Det er derfor viktig med fleksibilitet innen de ulike tiltaksnivåene, slik at institusjonene kan tilpasse seg smittesituasjonen lokalt. Det er viktig at man legger til rette med god informasjon og rådgivning, slik at institusjonene ikke tolker regelverket unødvendig strengt for å være på den sikre siden.

Arbeidsliv - hjemmekontor

Om lag 80 % av yrkesaktive akademikere oppgir at de helt eller delvis har jobbet fra hjemmekontor i pandemiperioden. Både pålagt og anbefalt hjemmekontor er et inngripende tiltak, og det er viktig å være klar over at dette for en del har stor innvirkning på psykisk helse, trivsel og produktivitet. I den skisserte pakken over smitteverntiltak på arbeidslivsområdet foreslås det en prosentvis økende bruk av hjemmekontor avhengig av tiltaksnivåets alvorlighetsgrad. Slik vi forstår forslaget er de prosentvise rammene relatert til enkeltansattes hjemmekontorbruk og ikke hjemmekontorbruken til virksomheten som helhet. En proporsjonalitetsvurdering av tiltaket må tilsi at hjemmekontorpålegg så langt som mulig ikke låses til faste prosentvise rammer for tilstedeværelse per ansatt, men innrettes ut fra mer generelle/overordnede rammer som gjør at virksomhetene kan ta høyde for enkeltansattes særskilte behov og mulighet for å drifte smittevernforsvarlig i virksomhetens lokaler.

Dagens regelverk i arbeidsmiljøloven med forskrifter gir ikke en tilstrekkelig regulering av hjemmekontorsituasjonen og gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for arbeidstakernes behov. Dette blir særlig aktuelt når hjemmekontor blir et pålegg slik planen legger opp til. Vi viser i denne sammenheng til det pågående arbeidet med endringer i hjemmekontorforskriften. Dette arbeidet haster, og tiltakspakken understreker betydningen av at dette må komme på plass. Det er i dag ikke tilfredsstillende bestemmelser for å sikre den enkelte dekning av utgifter til arbeidsutstyr og yrkesskadedekning.

Differensierte smitteverntiltak ut fra vaksinestatus – koronasertifikat

Vi viser til at helseministeren har varslet at bruk av koronasertifikat kommer på en egen høring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i nær fremtid. Vi legger til grunn at man der legger opp til en grundig og helhetlig vurdering av dette tiltaket i de saksdokumentene som inngår i høringen. Akademikerne vil ikke avvise bruk av koronasertifikat, men vi anser det som et lite egnet virkemiddel innenfor arbeidslivet. Dersom det skal vurderes, er det en rekke arbeidsrettslige problemstillinger som reises, ikke minst knyttet til stillingsvern og personvernhensyn. Vi legger til grunn at den varslede høringen fra HODs side har en høringsfrist som gjøre det realistisk å få til en forsvarlig behandling. Videreutvikling av koronasertifikat må også i fortsettelsen skje gjennom en åpen, transparent prosess, med bruk av åpen kildekode og bred involvering av fagmiljøer, både teknologiske, juridiske, medisinske mv. Den åpenhet vi så langt har sett omkring risikovurderingene av løsningen er tillitsskapende og må videreføres. Hensynet til personvern er grunnleggende for bruken av koronasertifikat. Koronasertifikat må også i fremtiden utformes slik at grunnlaget for «grønt pass» ikke skal opplyses når det benyttes. Det at den enkelte kan lese av og verifisere informasjonen i koronapasset er også viktig for folks tillit til løsningen.