Vi viser til høringsbrev av 21. januar 2022 om forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i kapittel 11 i folketrygdeloven.

Akademikerne støtter de endringene som foreslås. Samtidig vil vi påpeke behovet for tilstrekkelig kapasitet i tjenestetilbudene. Det er avgjørende både å ha tilstrekkelig faglige ressurser, god faglig forankring, også psykologfaglig kompetanse der det er relevant. Det må legges til grunn en bio-psykososial forståelse, hvor fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer sees i sammenheng. Det vil si en helhetlig tverrfaglig forankring.

Som departementet påpeker i notatet, øker sannsynligheten for frafall og varig utenforskap med lengden av fravær. Derfor er det viktig at stønadsløpet ikke er lenger enn det som er nødvendig for å avklare arbeidsevnen. Samtidig kan det være utfordrende å holde fokus på arbeidsavklaring uten økonomisk trygghet i bunn for de berørte personene. Det er videre viktig å huske at behandling/rehabilitering av langvarige lidelser, for eksempel kroniske eller psykiske lidelser, noen ganger tar mer enn tre/fire år, og dette må det også legges godt til rette for.

Akademikerne vil fremheve behovet for å prioritere utdanningstiltak tidlig i forløpet for personer med langvarige eller kroniske lidelser. Forskning viser entydig at utdanning er en nøkkelfaktor for deltakelse i arbeidslivet, spesielt blant personer med funksjonshemninger.(1)

Ifølge høringsnotatet skal det nå parallelt arbeides med å innhente mer kunnskap om den oppfølgingen mottakere av arbeidsavklaringspenger får, for å bruke kunnskapen til å utvikle oppfølgingsarbeidet og dermed bidra til raskere avklaring. Dette er av avgjørende betydning.

Oppsummert

Akademikerne støtter departementets forslag om å fjerne karensperioden på 52 uker.

Akademikerne støtter et unntak som åpner for å utvide AAP-løpet på inntil to år der NAV vurderer at AAP-brukere sannsynligvis vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent i løpet av ett til to år.

Akademikerne ønsker velkommen en evaluering av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger, også i lys av regelverksendringene som ble gjennomført i 2018.

Akademikerne er positiv til å etablere en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger som har en stønadsperiode som løper ut 30. juni 2022 ikke blir stående uten ytelse frem til videre rett til arbeidsavklaringspenger har blitt vurdert.

Akademikerne deler departementets syn på at bruker aktivt må ha bidratt til avklaringen i de foregående årene for å kunne innvilges en ny periode med stønad.

-

(1) Se blant annet Tøssebro, Jan og Wik, Sigrid Elise (2015), «Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet. En Kunnskapsoversikt», Norges Forskningsråd, Lysaker