Siste høringssvar
Akademikernes høringssvar- Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarb
16.09.2021Akademikerne har ingen innvendinger til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
Akademikerne støtter at det utvikles en masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere. Vi er positive til tiltak som styrker kompetansen i det tverrfaglige behandlingstilbudet i psykiske helsetjenester. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helsefag-området er stort, og masterutdanningen må bygge på og avgrenses til, nettopp sykepleiefaglig kompetanse.
Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning
10.09.2021Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.
Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må
- den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
- flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
- det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.
Akademikernes høringssvar- forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet
03.09.2021Akademikerne støtter forslagene som blir lagt fram i denne rapporten.
Akademikernes høringssvar- Om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger
02.09.2021Akademikerne har i forbindelse med sysselsettingsutvalget gitt sin støtte til flere initiativ for å øke sysselsettingen. Intensjonen om å gjøre det mer lønnsomt for uføre å utnytte eventuell restarbeidsevne er viktig. Vi mener imidlertid at fjerning av fribeløpet kan svekke insentivene til arbeidsforsøk, og et fribeløp på 0,1 G er for lavt. Akademikerne støtter derfor ingen av de tre foreslåtte alternativene til dagens regler. En kombinasjonsløsning med redusert avkortning og et fribeløp nærmere dagens nivå bør utredes og vurderes nærmere
Akademikernes høringssvar- rapporten Administrative forhold ved Arbeidsretten
02.09.2021Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med enkelte merknader på noen områder.
Akademikernes høringssvar- forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen
20.08.2021Akademikerne støtter hovedelementene i det nye forslaget, og mener det vil bidra til enklere og mer forutsigbar skattlegging.
Akademikernes høringssvar- strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025
20.08.2021Under følger Akademikernes innspill til utkastet til strategien. Vi viser til våre tidligere innspill i forbindelse med utarbeidelsen av strategien, og kommenterer kun utvalgte punkter her.
Akademikerne er generelt positive til hovedlinjene i strategien.
Akademikernes høringssvar- jobbfradrag for unge
02.08.2021Akademikerne mener at skatteutvalget som nylig er nedsatt bør se nærmere på forslaget og vurdere det i en helthetlig sammenheng.
Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem
30.06.2021Det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmearbeid og annet fjernarbeid, blant annet når det gjelder yrkesskadedekning og slik at det gjøres endringer i relevant lovverk. Dette arbeidet må igangsettes raskt. (Se pkt. 1 og pkt. 7 nedenfor.)
Hjemmekontor og annet fjernarbeid bør ikke reguleres mer enn nødvendig for at reglene ikke skal bli til hinder for gode og fleksible hjemmekontor- og fjernarbeidsløsninger (se pkt. 1 nedenfor). For denne høringens del innebærer dette at vi i hovedsak støtter endringsforslagene i hjemmekontorforskriften, men med noen viktige suppleringer når det gjelder helt sentrale forhold for fast hjemmearbeid;
Akademikernes høringssvar- NOU 2021: 4 - Norge mot 2025
28.06.2021Akademikerne oversender med dette vårt høringsinnspill til NOU 2021:4 Norge mot 2025. Akademikerne har deltatt i en referansegruppe til utvalget og har i den sammenhengen også gitt innspill både muntlig og skriftlig.
Akademikerne deler forståelsen av utviklingstrekk og utfordringer Norge står overfor, slik de er beskrevet i de innledende kapitlene. Hovedutfordringene Norges står overfor både på kort og lang sikt er relatert til lav sysselsetting, fallende produktivitet, fallende oljeinntekter og klimautfordringer. Like fullt deler vi også utvalgets syn på at krisen trolig vil endre karakter på noen varige utviklingstrekk, som f.eks. at digitaliseringstakten kanskje vil øke ytterligere.