Akademikernes høringssvar- forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Høringen er begrenset til tiltaksforslag som medfører regelverksendringer slik at BHTs kjernevirksomhet tydeliggjøres. Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med en del merknader. Blant annet påpeker vi:

- I risikovurderingen av hvilke bransjer som skal ha krav om bedriftshelsetjeneste, er det viktig med bred definisjon av begrepet risiko slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens samfunn (se pkt. 2.1 nedenfor).

- Ved tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, er det behov for klargjøringer av hva som ligger i begrepet «annen bistand» (se pkt. 3.2 nedenfor).

- Det er behov for å lov- eller forskriftsfeste at alle godkjente BHT’ere pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester (se pkt. 3.2 nedenfor).

Akademikernes høringsinnspill– forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår lov- og forskriftsendringer for å oppfylle Stortingets vedtak om at pensjoner under utbetaling fra folketrygden skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022.

Akademikerne støtter denne endringen i måten løpende pensjoner reguleres på. Vi har oppfordret til en slik omlegging i flere år. En regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst vil dempe svingningene i årlig regulering. Dette er viktig og nødvendig, ikke minst for å motvirke uheldige utfall med svært lav regulering. Akademikerne har imidlertid merknader til noen av forslagene, blant annet knyttet til mulig behov for lovfesting, hvordan overgangsordningen i 2022 bør håndteres, forholdstall og delingstall og regulering av minstenivåene i 2022.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet: Utdannings- og forskningskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og utdannings-, forsknings- og kompetansepolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi bruker budsjettet for 2022 konstruktivt i omstillingen til en kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Arbeids- og sosialkomiteen

Akademikerne understreker betydningen av treffsikre og gode arbeidsmarkedstiltak i den situasjonen vi er i. Den høye etterspørselen etter arbeidskraft kombinert med lav arbeidsinnvandring gjør at det nå ligger godt til rette for at flere som lenge har stått utenfor kan komme i arbeid. Dette krever innsats og tiltak fra NAV.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Næringskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet for 2022: Finanskomiteen

Vårt høringsinnspill må forstås i lys av at vi venter på tilleggsproposisjonen, og Hurdalsplattformen har gitt en del signaler om hva som kan ventes. Først og fremst vil vi derfor påpeke at vi håper at budsjettet som endelig vedtas, ikke går langt over nåværende forslag i totale utgifter. Av forrige regjering legges det opp til å bruke vesentlig mindre oljekroner 2022, sammenliknet med de to siste koronaårene, men likevel rundt 70 mrd. mer enn i 2019. Vi mener at budsjettet kan være enda mindre ekspansivt i lys av de positive utsiktene i norsk økonomi. Vi mener imidlertid at det er behov for omprioriteringer.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Akademikerne støtter forslagene.

Akademikernes høringssvar- Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarb

Akademikerne har ingen innvendinger til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Akademikerne støtter at det utvikles en masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere. Vi er positive til tiltak som styrker kompetansen i det tverrfaglige behandlingstilbudet i psykiske helsetjenester. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helsefag-området er stort, og masterutdanningen må bygge på og avgrenses til, nettopp sykepleiefaglig kompetanse.

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.

Akademikernes høringssvar- forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet

Akademikerne støtter forslagene som blir lagt fram i denne rapporten.