Mottaker: | Kunnskapsdepartementet | |
Mottakers saksnr.: | 21/6023 | |
Tema: | Forskning og utdanning , | |
Høringen svarer på: | Høyring forskrift om opptak til høgare utdanning for opptaksåret 2022-2023 – spesielle opptakskrav til lærarutdanning | |
Dato for vårt høringssvar: | 16. desember, 2021 | |
Akademikernes høringssvar- forskrift om opptak til høgare utdanning for opptaksåret 2022-2023 – spesielle opptakskrav til lærarutdanningAkademikerne støtter ikke departementets forslag om at gjennomsnittskarakter 4 i fellesfag matematikk fjernes som krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen. |
Akademikerne viser til Kunnskapsdepartementets brev av 18. november 2021 om forslag til endring i spesielle opptakskrav til lærerutdanningen.
Akademikerne støtter ikke departementets forslag om to alternative krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen. Forskning viser at kompetente lærere er svært viktig for elevenes læringsutbytte. Kompetente lærere har relevant faglig utdanning som blant annet gir høy faglig og fagdidaktisk trygghet.
Godt studieforberedte studenter har bedre forutsetninger for høyere læringsutbytte og faglig bedre lærere. Dette har igjen konsekvenser for elevenes læringsutbytte når studentene kommer ut i jobb som lærere. Kompetente lærere er avgjørende for sosial utjevning, og matematikkferdighetene er spesielt viktig særlig på mindre skoler der mange lærere må undervise i matematikk selv om de ikke er mattelærere.
Høyere krav til inntak vil også kunne bidra til å gjøre utdanningene mer attraktive for flinke elever, slik man blant annet har sett på lektorprogrammene. Akademikerne mener derfor at det vil styrke lærer- og lektorutdanningene at det stilles krav om minimum 40 skolepoeng ved opptak. Studenter med bedre karakterer fra videregående er bedre forberedt til å gjennomføre lærer- og lektorstudiene og har større sjanse til å gjennomføre med gode karakterer. NIFU-rapport 2020:4 Opptak til høyere utdanning. En studie av konsekvensene av kvote og poengberegning med fokus på psykologi, medisin, jus og grunnskolelærerutdanning viser at frafallet i lærerutdanningen har falt etter at dagens krav ble innført.
Vi vil også peke på at fellesfaget matematikk (P-matte) er den aller enkleste matematikken man kan ta på de studieforberedende utdanningsløpene. Velger man programfagsmatematikk (S- eller R-matte) med et omfang på minst 140 timer er det i dag ingen karakterkrav, kun krav om bestått.
Oppsummert:
Akademikerne støtter ikke departementets forslag om at gjennomsnittskarakter 4 i fellesfag matematikk fjernes som krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen.
Akademikerne støtter departementets forslag om at kravet om minimum 35 skolepoeng for opptak til grunnskoleutdanningene og lektorutdanningen heves til 40 skolepoeng, og mener at det bør gjelde uavhengig av karakterer i enkeltfag.