Akademikernes høringssvar- strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025

Under følger Akademikernes innspill til utkastet til strategien. Vi viser til våre tidligere innspill i forbindelse med utarbeidelsen av strategien, og kommenterer kun utvalgte punkter her.

Akademikerne er generelt positive til hovedlinjene i strategien.

Akademikernes høringssvar- Høring av forslag til endringer i egenbetalingsforskriften

Overordnet mener Akademikerne at endringer i dagens system ikke må undergrave gratisprinsippet i høyere utdanning og føre til at UH tar betaling for studier som i dag er gratis. Unntak i egenbetalingsforskriften bør primært tilpasses for å kunne utforme nye etter- og videreutdanningskurs som er mer fleksible, modulbaserte eller kortere enn vanlige emner som tilbys ved institusjonen.

Akademikernes høringssvar- utkast til strategi for forskerrekruttering

Akademikerne mener forskerrekruttering og karriereutvikling er viktig, og det er positivt at Kunnskapsdepartementet har sett behovet for en strategi knyttet til forskerrekruttering.

I vårt innspill vil vi legge vekt på midlertidigheten i sektoren som en utfordring for rekrutteringen, samt betydningen av en konkurransedyktig lønn for å øke rekrutteringen til akademia. Akademikerne ser disse to som vesentlige faktorer for å bedre rekrutteringen.

Akademikernes høringssvar- forlengelse av midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19

Akademikerne støtter forlengelsen av den midlertidige forskriften om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplanen. Vi ønsker likevel å påpeke viktigheten av at praksis for medisinstudentene kan forløpe tilnærmet normalt.

Akademikernes høringssvar- Endringer i helsepersonelloven: autorisasjon av naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere

Akademikerne er kritiske til prosessen og vi stiller oss bak Helsedirektoratets faglige vurderinger. Vi reagerer blant annet på at Stortinget fattet sitt vedtak før fagmyndighetene hadde levert sin vurdering.

Akademikernes innspill til Fullføringsreformen

Utdanning er viktig for å gi alle uavhengig av utgangspunkt like muligheter i livet og er viktig for mobilitet i samfunnet. Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet til å bygge kompetanse, ta videre studier og få gode muligheter i arbeidslivet, og det bidrar til høy sysselsetting.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet.

For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

I vårt innspill har vi valgt å rette oppmerksomheten på tidlig innsats, kompetanse og kvalitet i skolen og fellesfagene i skolen.

Akademikernes innspill til Prop. 111 L (2020−2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv

Vi vil i dette innspillet konsentrere oss om forslagene i kapittel 2 Endringer i universitets- og høyskoleloven.

Akademikernes innspill til Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler

Regjeringens ambisjon er å styre mer i det store og mindre i det små. Det er en ambisjon Akademikerne deler. Styringspolitikken må gi tilstrekkelig autonomi og akademisk frihet samtidig som den er målrettet og basert på dialog og et solid kunnskapsgrunnlag, tilpasset den enkelte institusjon.

Akademikernes høringssvar- utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 15. februar i år om utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

Akademikerne mener det er positivt at det utarbeides en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Slik vi ser det er det en krevende oppgave å utforme en brukervennlig veileder som har til formål å gi en samlet oversikt over rettsreglene på disse tre områdene, jf. veilederens pkt. 1.1, uten samtidig å la veilederen ha et større omfang.

Høringsinnspill - Det handler om Norge

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

• Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
• Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
  Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
• Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
• Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.