Siste høringssvar
Høring - Grønn skattekommisjon
01.03.2016Klimautslipp er en av vår tids største utfordringer. Tiltak er avgjørende for et bærekraftig samfunn, fordi klima påvirker økonomi, velferd og biologisk mangfold på hele kloden. Akademikerne mener vi i Norge også i fremtiden skal ha et velutviklet velferdstilbud til befolkningen. Redusert skatt på inntekt kan helt eller delvis finansieres gjennom økt skatt på forbruk, særlig det forbruket som skader klima og miljø. I den forbindelse må det gjøres en særskilt og samlet vurdering av proveny. Grønne skatter og avgifter har, i motsetning til de fleste andre skatter, nettopp som formål å korrigere markedspriser og påvirke atferd der prisene i utgangspunktet ikke reflekterer samfunnsøkonomisk kostnad. Slike skatter og avgifter vil kunne fremskynde overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette potensialet må unyttes og brukes til å redusere vridende skatter som skatt på arbeid.
Akademikerne støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Akademikerne støtter også innføring av mer omfattende miljø- og klimaavgifter enn i dag. Det er imidlertid viktige poenger vi ikke kan støtte i utvalgets innstiling. Dette skyldes flere forhold, bl.a at utvalgets forslag har konsekvenser på enkeltområder som står i motstrid til andre politiske målsettinger. Videre er det viktige hensyn knyttet til både karbonlekkasje, målproblematikk og personvern som vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert av utvalget. Det synes å være mye som gjenstår i så måte.
Høring-øvre grense for reguleringsfond etter tjenestepensjonsloven § 4-6
17.02.2016Akademikerne støtter ikke at det fastsettes en øvre grense for reguleringsfondet, og har følgende hovedmerknader:
1. Konsekvensene av å innføre en øvre grense for reguleringsfond er ikke tilstrekkelig kartlagt – Akademikerne etterlyser
først og fremst et bedre grunnlag for beslutning om et øvre tak for reguleringsfond enn det som fremkommer gjennom høringsnotatet.
2. Dersom det skal settes en øvre grense på reguleringsfondet, så bør den settes slik at den kan følge utviklingen i G, og
med et minimumsnivå i prosent av pensjonsbeholdningen.
Forslag til lov og forskrift som gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og direktiv 2013/55/EU
09.02.2016For Akademikerne er det viktig at man i utformingen av regelverket tar høyde for de store forskjeller det er innen de ulike gruppene av helsepersonell som faller inn under autorisasjonsordningen i Norge, spesielt med tanke på utdanninger som ikke er harmonisert. Her forutsettes innsikt i yrkesutøvelsen (oppgaver/aktiviteter) for personellgruppen, ikke kun om utdanningen er likeverdig, da grunnlaget for autorisasjon er om man kan sammenlikne den yrkesutøvelse i hjemstat og vertsstat. Det kan synes som det i forbindelse med godkjenning av helsepersonell i Norge ikke alltid i tilstrekkelig grad har vært sett hen til de krav som stilles for å kunne utøve et yrke i hjemstaten, og at det er utdanningene som har blitt sammenliknet uavhengig av den praksis som faktisk kreves for å utøve et yrke.
Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
22.01.2016Akademikerne sier i sin høringsuttalelse at det vil gjøre det enklere både for tillitsvalgte, arbeidstakere og arbeidsgivere
å forholde seg til en felles lov. En sammenslåing av lovene på området vil kunne bidra til mer effektivt vern, et mer oversiktlig
bilde , samt kunne bidra til en mer enhetlig praksis ved håndheving av de ulike diskrimineringsgrunnlagene.
- Vi støtter også forslaget om at omsorgsoppgaver lovfestes som et eget diskrimineringsgrunnlag, sier Knut Aarbakke. Noe som
tydeliggjør at dette er en mulig forskjellsbehandling som rammer både kvinner og menn og som også strekker seg ut over rene
omsorgsoppgaver knyttet til fødsel og permisjon.
Akademikerne er også positive til presiseringene som er foretatt i forhold til diskriminering på arbeidslivets område.
- Men vi er skeptiske til at aktivitetsplikten svekkes på kjønnslikestillingens område samtidig som også redegjørelsesplikten
foreslås opphevet. Disse endringene gir arbeidsgiverne manglende incitament til å jobbe aktivt for likestilling, uttaler Aarbakke.