Det vises til høringsbrev datert 20. oktober 2015 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov.

Høringsforslaget har vært forelagt Akademikernes medlemsforeninger.

Akademikernes standpunkter til sentrale punkter i høringen er følgende:

• Akademikerne er positiv til et samlet likestillings- og diskrimineringsregelverk
• Et felles lovverk må likevel ikke forringe det vernet som allerede i dag foreligger i de ulike diskrimineringslovene
• Akademikerne støtter forslaget om at omsorgsoppgaver lovfestes som eget diskrimineringsgrunnlag
• Akademikerne støtter forslaget om at det opprettes en egen «samlekategori» for diskrimineringsgrunnlag, og at det i tillegg lovfestes at sammensatt diskriminering er forbudt
• Akademikerne er positive til de presiseringer som er foretatt i forhold til diskriminering på arbeidslivets område
• Akademikerne er skeptisk til at redegjørelsesplikten foreslås opphevet, i tillegg til at aktivitetsplikten svekkes på kjønnslikestillingens område.
  

Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for våre standpunkter som nevnt ovenfor.

En felles likestillings- og diskrimineringslov

Akademikerne er i utgangspunktet positiv til et samlet diskrimineringsregelverk. Det vil bli enklere både for tillitsvalgte, arbeidstakere og arbeidsgivere å forholde seg til en lov.

Diskrimineringsregelverket i norsk rett har hovedsakelig sin bakgrunn i EU-direktiv, som i stor grad er likelydende. Nasjonal rett har av den grunn også store likhetstrekk, og en sammenslåing vil være lovteknisk hensiktsmessig og mer brukervennlig. Vi mener en sammenslåing av lovene på området totalt sett vil kunne bidra til et mer effektivt vern, et mer oversiktlig bilde over likestillings- og diskrimineringsregelverket, samt kunne bidra til en mer enhetlig praksis ved håndheving av de ulike diskrimineringsgrunnlagene.

Akademikerne ber imidlertid departementet om å ha et særlig fokus på muligheten for en svekkelse av kjønnslikestillingen når man slår sammen lovene. Det er viktig at oppheving av likestillingsloven i sin nåværende form, ikke innebærer noen svekkelse og nedtoning av arbeidet med kjønnslikestilling.


Lovens formålsbestemmelse

Akademikerne mener det er viktig og riktig at de enkelte diskrimineringsgrunnlagene er spesifisert i formålsbestemmelsen. Et generelt forbud gir for lite forutsigbarhet på et viktig område. Det er derfor viktig at diskrimineringsgrunnlagene synliggjøres uten at loven blir for rigid.

En formålsbestemmelse som er likt utformet for alle diskrimineringsgrunnlag, innebærer imidlertid en svekkelse på kjønnslikestillingens område. Vi mener derfor innholdet i likestillingslovens formålsbestemmelse bør videreføres, slik at man ikke mister aspektet om å «særlig bedre kvinners stilling». Formålsbestemmelsen i likestillingsloven er en viktig tolkningsfaktor ved rettsanvendelsen særlig når det gjelder lovligheten av positiv særbehandling, og bestemmelsen medfører i tillegg at man ikke mister et viktig fokus for å kunne oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder. Kjønnslikestilling er noe som berører hele befolkningen, og bør fremheves særskilt.

Akademikerne mener i tillegg at tilgjengelighetslovens formålsbestemmelse om å «nedbygge samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes» bør videreføres. Dette blant annet av hensyn til at et samlet lovverk ikke skal medføre noen forringelse av diskrimineringsgrunnlagene.

Vår anbefaling er at formuleringene som allerede per i dag er nedfelt i likestillingslovens og tilgjengelighetsloven formålsbestemmelser, tas inn i formålsbestemmelsen i ny lov.


Lovens personkrets

I høringsnotatet stilles det spørsmål ved om også juridiske personer bør være vernet av en felles likestillings- og diskrimineringslov. Akademikerne er skeptisk til en slik regulering. Vi er enig med departementet i at det er grunn til å tro at markedsmekanismene, herunder behovet for handle ut fra hva som er økonomisk rasjonelt, med høy grad av sannsynlighet motvirker at foretak blir forskjellsbehandlet pga etnisitet mv. Akademikerne legger også vekt på det forhold at diskriminering mellom foretak anses lite utbredt, samt at konkurranseregler allerede vil gi et visst vern.


Ulike diskrimineringsgrunnlag

Akademikerne er positiv til at de ulike diskrimineringsgrunnlagene regnes opp i loven. Dette bidrar til en synliggjøring og bevisstgjøring av ulike potensielle diskrimineringsformer. Vi støtter også forslaget om at omsorgsoppgaver lovfestes som et eget diskrimineringsgrunnlag, og at det slik sett tydeliggjøres at dette er en mulig forskjellsbehandling som rammer både kvinner og menn og som også strekker seg ut over rene omsorgsoppgaver knyttet til fødsel og adopsjon.

Vi anser det som en viktig tydeliggjøring og lovfesting av eksisterende praksis, at sammensatt diskriming heller ikke er tillatt. I tillegg er det en viktig presisering i lovforslaget, at manglende tilrettelegging for gravide er diskriminering, samt at lovteksten tydelig uttrykker en snever unntaksadgang for forskjellsbehandling grunnet graviditet.

Akademikerne støtter forslaget om at det i tillegg til lovens liste over diskrimineringsgrunnlag, tas inn en samlekategori – «…på grunn av andre lignende, vesentlige forhold ved en person». En slik samlekategori bidrar til at lovgivningen ikke blir for rigid. Forarbeidene må imidlertid gi gode og relevante eksempler på hvilke forhold det her tenkes på, og da i særdeleshet hva som ligger i vesentlighetsbegrepet.


Definisjon av direkte og indirekte forskjellsbehandling

Akademikerne mener det er viktig at det tydeliggjøres i loven at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snevrere enn på andre områder. En viktig presisering er at dette gjelder i arbeidslivet, det vil si - ikke bare i rene ansettelsesforhold men på hele arbeidslivets område herunder alle sider ved ansettelsesforholdet samt for selvstendig næringsdrivende.

Akademikerne mener imidlertid at denne snevrere adgangen til forskjellsbehandling i arbeidslivet, også må gjelde forskjellsbehandling knyttet til en eventuell samlekategori (ref diskrimineringsgrunnlagene).

Vi støtter departementets forslag om å utvide muligheten til å innhente opplysninger ved ansettelse. I tillegg ser vi viktigheten av at loven tydeliggjør det strenge vernet mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon.

Videre støtter Akademikerne departementets forslag om at forbudet mot gjengjeldelse også skal omfatte personer som bistår i en klagesak. Personer som bistår i klagesaker, kan eksempelvis være tillitsvalgte, og det er viktig at tillitsvalgte får samme vern slik at de kan bistå medlemmene i vanskelige saker uten å måtte frykte represalier.

At adgangen til positiv særbehandling utvides til å ikke bare gjelde på kjønnslikestillingens område, mener Akademikerne er en styrke for det samlende arbeidet for likestilling- og mot diskriminering.

Når det gjelder overskriftene i lovens §§ 9 og 10, mener vi det er riktigere å formulere disse som unntak og ikke som «lovlig forskjellsbehandling». Bestemmelsene angir unntak fra lovens hovedregel om at diskriminering/ forskjellsbehandling er forbudt, og det vil kunne virke forvirrende og gi et uheldig signal dersom det i loven kommer inn begreper som «lovlig forskjellsbehandling» når man i realiteten snakker om unntak fra hovedregelen.


Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Det ligger i forslaget at arbeidsgivers aktivitetsplikt skal videreføres for alle diskrimineringsgrunnlag, mens redegjørelsesplikten bortfaller.

Akademikerne er positive til at alle diskrimineringsgrunnlag skal omfattes av aktivitetsplikten, og vi mener det er viktig at det settes inn nok ressurser til å sikre tilstrekkelig kunnskapsspredning og veiledning om hva som ligger i denne plikten. Vi ser imidlertid at aktivitetsplikten på kjønnslikestillingens område svekkes, ved at aktivitetsplikten ikke lenger skal gjelde alle arbeidsgivere, slik den per i dag er formulert i likestillingsloven. Slik forslaget er utformet, er det kun innen offentlig sektor at alle arbeidsgivere skal omfattes av en generell aktivitetsplikt. Innen privat sektor foreslås det at aktivitetsplikten kun skal omfatte arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte. Forslaget harmoniserer med aktivitetsplikten slik den per i dag er formulert for øvrige diskrimineringsgrunnlag. Akademikerne mener en slik harmonisering er uheldig. Vi mener aktivitetsplikten på kjønnslikestillingens område bør opprettholdes som i dag, dvs at den gjelder fullt ut for alle arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor.

Når det gjelder departementets forslag om å fjerne redegjørelsesplikten, er Akademikerne svært skeptiske. Det synes som om departementet ikke ønsker å videreføre redegjørelsesplikten fordi den i praksis ikke etterfølges. Vi mener der er naivt å tro at arbeidsgivere selv ønsker å drive likestillingsarbeid i den utstrekning lovens aktivitetsplikt legger opp til, uten at dette følges opp av håndheving og tilsyn. I dagens situasjon hvor mange virksomheter har større fokus på omstilling og kostnadsreduksjoner, er det vanskelig å se for seg at arbeid knyttet til aktivitetsplikten er det som vil prioriteres av arbeidsgiverne.

Dersom redegjørelsesplikten skulle bortfalle, ville en nødvendig konsekvens være en styrking av aktivitetsplikten og arbeidet med veiledning og kunnskapsspredning, noe vi ikke kan se ligger som et premiss i høringsnotatet. Vår holdning er derfor at positive tiltak som informasjon, spredning av gode erfaringer og kompetanseutviklingstiltak må være et supplement til, og ikke til erstatning for redegjørelsesplikten.


Særlige regler i arbeidsforhold

Forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse foreslås fortsatt regulert i arbeidsmiljøloven. Akademikerne ser at det kan fremstå som hensiktsmessig, da dette er forhold som er utpreget knyttet til arbeidslivet og arbeidsmiljøloven for øvrig.

Unntaksbestemmelsen for disse diskrimineringsgrunnlagene er imidlertid likelydende med unntaksbestemmelsen i diskrimineringslovgivningen for øvrig, og forbudet mot diskriminering på disse grunnlagene har således større slektskap med diskrimineringsregelverket enn med arbeidsmiljølovens øvrige regelverk. I og med at forslaget til samlet diskrimineringslov inneholder et eget kapittel som omhandler særlige regler i arbeidsforhold, ber vi departementet vurdere på nytt om det likevel er mest naturlig og lovteknisk hensiktsmessig at diskrimineringsreglene i arbeidslivet samles i en lov.


Håndheving, bevisbyrde og sanksjoner

Når det gjelder håndheving og bevisbyrderegler, mener Akademikerne at samme utgangspunkt bør gjelde for en samlekategori som for øvrige diskrimineringsgrunnlag. Når det først åpnes for en samlekategori, fremstår det som svært urimelig med ulike bevisbyrderegler. Diskriminering på «….grunn av andre vesentlige forhold ved en person» må anses å være like alvorlige som de øvrige grunnlagene, og må reguleres på samme måte.


Utredning av styrket håndheving

Akademikerne er positiv til at det er igangsatt en utredning med formål å styrke håndhevingen på likestillings- og diskrimineringsområdet, og vi ser frem til å kunne komme med innspill også til dette.


Med vennlig hilsen
Akademikerne


Anette Bjørlin Basma
Seniorrådgiver