Akademikerne viser til høring av 17.11.2016 fra Finansdepartementet, med høringsnotat fra Finanstilsynet, med forslag til å forskriftsfeste en øvre grense for reguleringsfond etter tjenestepensjonsloven § 4-6. Akademikerne støtter ikke at det fastsettes en øvre grense for reguleringsfondet, og har følgende hovedmerknader:

1. Konsekvensene av å innføre en øvre grense for reguleringsfond er ikke tilstrekkelig kartlagt – Akademikerne etterlyser først og fremst et bedre grunnlag for beslutning om et øvre tak for reguleringsfond enn det som fremkommer gjennom høringsnotatet.
   
2. Dersom det skal settes en øvre grense på reguleringsfondet, så bør den settes slik at den kan følge utviklingen i G, og med et minimumsnivå i prosent av pensjonsbeholdningen.
   

Risikobildet for foretaket

Det følger av lovverket at reguleringsfondet skal tilføres pensjonskapitalen ved uttak av pensjon, og å sette begrensninger på reguleringsfondets størrelse vil begrense muligheten for at dette vil bidra positivt til pensjonens størrelse. Akademikerne kan heller ikke se nødvendigheten gitt den markedssituasjonen som er for forvaltning av pensjonsmidler.

Det er en etablert oppfatning at forventet markedsavkastning er høyere enn lønnsveksten på lang sikt. Med et slikt utgangspunkt innebærer ikke en reguleringsgaranti lik lønnsveksten, en reell forventet kostnad for bedriftene på lang sikt. Det kan videre stilles spørsmål ved om en slik garanti innebærer en risiko som bedriften bør kunne saldere mot lavere fremtidig innbetaling til pensjonsordningen, ved at meravkastning overføres fra reguleringsfondet til premiefondet, dersom markedene utvikler seg som forventet. Akademikerne har fått foretatt beregninger som viser at det, ved en avkastning på 3,68 prosent av kapitalen og en G-regulering på 2,5 prosent, vil kunne ta om lag 5 år fra oppstart til foretaket vil kunne ta ut midler fra reguleringsfondet. Med en avkastning på 6,68 prosent vil foretaket kunne ta ut midler allerede etter 2 år. Det tredje året vil foretaket kunne ta ut en avkastning på 4 prosent av pensjonskapitalen. Vi kan ikke se at en slik overføring av meravkastning fra reguleringsfondet til premiefondet er godt begrunnet.


Risikobildet for den ansatte

Etter tjenestepensjonslovens § 4-11 første ledd og § 6-2 annet ledd skal ansatte som tar ut pensjon eller som fratrer sin stilling i foretaket, få sin andel av reguleringsfondet tilført pensjonsbeholdningen. Et øvre tak på reguleringsfondet vil dermed begrense mulig pensjon, og ser i praksis ut til å medføre en overføring av midler fra de ansatte til foretaket.

Pensjonsutbetalingene for Akademikergrupper – med karriereutvikling som innebærer høy lønnsvekst tidlig i karrieren og lav og avtakende vekst mot slutten – ser ut til å kunne bli redusert med minst 10 prosent ved innføring av det foreslåtte taket, selv med en ganske lav forventet avkastning på 3,68 prosent. Ved høyere avkastning vil forskjellen bli større. Akademikerne savner en vurdering av effekter for de ansatte og foretakene av forslaget i høringsnotatet, og mener at høringsnotatet ikke gir grunnlag for å ta en velbegrunnet stilling til forslaget.

Forutsetninger om lønnsvekst i samfunnet

Finanstilsynet foreslår at øvre grense settes til 5 prosent av pensjonsbeholdningen. Dette baseres på en antagelse om at fondet vil kunne regulere pensjonsbeholdningen tilsvarende grunnbeløpsendringen i nesten to år, gitt at avkastningen er null og grunnbeløpsendringen i snitt 2,5 prosent. Grunnbeløpsendringene vil i realiteten kunne avvike betydelig fra dette på lang sikt. En øvre grense bør derfor heller settes for eksempel til minst to ganger gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet (G) over en viss periode, men ikke lavere enn et gitt minimumsnivå i prosent av pensjonsbeholdningen.

Historien viser for øvrig at lønnsveksten i samfunnet i snitt har vært over 4 %, altså vesentlig høyere enn forutsatt i høringsnotatet (2,5 %). Dersom det likevel skal fastsettes en grense mener derfor Akademikerne at en grense på reguleringsfondet på 5 % av pensjonsbeholdningen er for lavt, og at den bør være minst det dobbelte. Gitt at det skal fastsettes en forskrift så støtter Akademikerne at det åpnes for at det kan avtales høyere grense i den enkelte pensjonsordning.


Med vennlig hilsen

Akademikerne

Trond Teisberg

Seniorøkonom