Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Næringskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet for 2022: Finanskomiteen

Vårt høringsinnspill må forstås i lys av at vi venter på tilleggsproposisjonen, og Hurdalsplattformen har gitt en del signaler om hva som kan ventes. Først og fremst vil vi derfor påpeke at vi håper at budsjettet som endelig vedtas, ikke går langt over nåværende forslag i totale utgifter. Av forrige regjering legges det opp til å bruke vesentlig mindre oljekroner 2022, sammenliknet med de to siste koronaårene, men likevel rundt 70 mrd. mer enn i 2019. Vi mener at budsjettet kan være enda mindre ekspansivt i lys av de positive utsiktene i norsk økonomi. Vi mener imidlertid at det er behov for omprioriteringer.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Akademikerne støtter forslagene.

Akademikernes høringssvar- Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarb

Akademikerne har ingen innvendinger til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Akademikerne støtter at det utvikles en masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere. Vi er positive til tiltak som styrker kompetansen i det tverrfaglige behandlingstilbudet i psykiske helsetjenester. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helsefag-området er stort, og masterutdanningen må bygge på og avgrenses til, nettopp sykepleiefaglig kompetanse.

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.

Akademikernes høringssvar- forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet

Akademikerne støtter forslagene som blir lagt fram i denne rapporten.

Akademikernes høringssvar- Om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger

Akademikerne har i forbindelse med sysselsettingsutvalget gitt sin støtte til flere initiativ for å øke sysselsettingen. Intensjonen om å gjøre det mer lønnsomt for uføre å utnytte eventuell restarbeidsevne er viktig. Vi mener imidlertid at fjerning av fribeløpet kan svekke insentivene til arbeidsforsøk, og et fribeløp på 0,1 G er for lavt. Akademikerne støtter derfor ingen av de tre foreslåtte alternativene til dagens regler. En kombinasjonsløsning med redusert avkortning og et fribeløp nærmere dagens nivå bør utredes og vurderes nærmere

Akademikernes høringssvar- rapporten Administrative forhold ved Arbeidsretten

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med enkelte merknader på noen områder.

Akademikernes høringssvar- forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Akademikerne støtter hovedelementene i det nye forslaget, og mener det vil bidra til enklere og mer forutsigbar skattlegging.

Akademikernes høringssvar- strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025

Under følger Akademikernes innspill til utkastet til strategien. Vi viser til våre tidligere innspill i forbindelse med utarbeidelsen av strategien, og kommenterer kun utvalgte punkter her.

Akademikerne er generelt positive til hovedlinjene i strategien.