Akademikernes høringssvar- Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova

I Akademikernes innspill er vi spesielt opptatt av lærerkompetanse og kompetanse i den pedagogisk-psykologiske tjenesten, kvalitet i undervisningen, og en trygg og god skolehverdag. Det er også avgjørende at loven er brukervennlig og enkel å forstå.

Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også for spesialundervisningen.

Videre mener vi at det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging. Det må gjelde gjennom hele det 13-årige løpet og i alle fag.

Opplæringsloven skal brukes og forstås av alle som jobber i skolen. Loven må skrives og utformes på en måte som gjør den tilgjengelig og forståelig for alle som jobber i og med skolen, enten de er undervisningspersonale, tillitsvalgte, skoleledere, andre ansatte i skolen, eller representerer skoleeier.

Akademikernes høringssvar- forskrift om opptak til høgare utdanning for opptaksåret 2022-2023 – spesielle opptakskrav til lærarutdanning

Akademikerne støtter ikke departementets forslag om at gjennomsnittskarakter 4 i fellesfag matematikk fjernes som krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen.

Akademikerne støtter departementets forslag om at kravet om minimum 35 skolepoeng for opptak til grunnskoleutdanningene og lektorutdanningen heves til 40 skolepoeng, og mener at det bør gjelde uavhengig av karakterer i enkeltfag.

Akademikernes høringssvar- Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie

Akademikerne har avgitt svar på Arbeids- og sosialdepartementets høring om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. Akademikerne støtter fullt ut intensjonen om å komme ulovlig innleie til livs, men er kritiske til og kan derfor ikke stille seg bak et forslag hvor ansatte skal kunne bli omfattet av et søksmål mot sin vilje av en fagforening man ikke er medlem av.

Akademikernes høringssvar- fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter

For å legge til rette for at fripolisene kan oppnå høyere avkastning foreslo Finanstilsynet at tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond slås sammen til et felles bufferfond. Akademikerne ga støtte til forslaget. Akademikerne har ikke merknader til foreslåtte forskriftsregler om bruk av avkastningsoverskudd på garanterte pensjonsprodukter som nå er på høring. Departementet velger i proposisjonen kun å behandle den delen av forslaget som innebærer større fleksibilitet i bruk av overskudd og bygging av tilleggsavsetninger, og forslår hjemmel om forskrift om utvidet fleksibilitet knyttet til tilleggsavsetninger. Det er skuffende. Vi forventer derfor at departementet snarlig følger opp med konkret forslag til en modell med sammenslått bufferfond.

Akademikernes høringsinnspill- Rett til hospitering i ordinært arbeid for tiltaksdeltakere i skjermet virksomhet (VAT)

Akademikerne støtter forslagene om endringer i tiltaksforskriften for at flere deltakere skal få arbeidserfaring i ordinære virksomheter.

Akademikernes høringsinnspill- NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering

Arbeids- og sosialdepartementets har ved høringsbrev av 24. juni i år bedt om synspunkter på NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.

Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra utvalgets flertall og stiller oss bak dette i den videre oppfølgingen.

Akademikernes høringssvar- forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Høringen er begrenset til tiltaksforslag som medfører regelverksendringer slik at BHTs kjernevirksomhet tydeliggjøres. Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med en del merknader. Blant annet påpeker vi:

- I risikovurderingen av hvilke bransjer som skal ha krav om bedriftshelsetjeneste, er det viktig med bred definisjon av begrepet risiko slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens samfunn (se pkt. 2.1 nedenfor).

- Ved tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, er det behov for klargjøringer av hva som ligger i begrepet «annen bistand» (se pkt. 3.2 nedenfor).

- Det er behov for å lov- eller forskriftsfeste at alle godkjente BHT’ere pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester (se pkt. 3.2 nedenfor).

Akademikernes høringsinnspill– forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår lov- og forskriftsendringer for å oppfylle Stortingets vedtak om at pensjoner under utbetaling fra folketrygden skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022.

Akademikerne støtter denne endringen i måten løpende pensjoner reguleres på. Vi har oppfordret til en slik omlegging i flere år. En regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst vil dempe svingningene i årlig regulering. Dette er viktig og nødvendig, ikke minst for å motvirke uheldige utfall med svært lav regulering. Akademikerne har imidlertid merknader til noen av forslagene, blant annet knyttet til mulig behov for lovfesting, hvordan overgangsordningen i 2022 bør håndteres, forholdstall og delingstall og regulering av minstenivåene i 2022.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet: Utdannings- og forskningskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og utdannings-, forsknings- og kompetansepolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi bruker budsjettet for 2022 konstruktivt i omstillingen til en kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Arbeids- og sosialkomiteen

Akademikerne understreker betydningen av treffsikre og gode arbeidsmarkedstiltak i den situasjonen vi er i. Den høye etterspørselen etter arbeidskraft kombinert med lav arbeidsinnvandring gjør at det nå ligger godt til rette for at flere som lenge har stått utenfor kan komme i arbeid. Dette krever innsats og tiltak fra NAV.