Innspill fra Akademikerne til stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Barnehagen og skolen må ha kompetanse og kapasitet til å møte alle barn og bidra til at alle får like muligheter til å lære og utvikle sine evner. For å lykkes må tidlig innsats og tilpasset opplæring operasjonaliseres både i barnehagen og grunnskolen og iverksettes når en fagvanske, et emosjonelt problem eller en atferdsvanske oppstår. Tilpasset undervisning må bety at alle elever får utfordringer tilpasset sitt nivå. Dette gjelder også barn og unge med særlig stort læringspotensial. Skal vi lykkes med en inkluderende barnehage og skole for alle, mener vi at noen forutsetninger må være på plass:

Høringsuttalelse – utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren

Akademikerne støtter forslaget om å kanalisere en større andel av inntekter til forskerne, men mener at vil være like viktig å øke andel av IPR til den aktuelle forskningsgruppen, som til den enkelte forsker. Akademikerne støtter at instituttene får en større andel av inntektene, men mener at en fastsatt andel av disse må øremerkes til forskningsgruppene som har utført arbeidet. Akademikerne støtter at universitetene gis mulighet til å gi en kommersialiseringspermisjon, men mener at dette må knyttes sammen med en kompensasjon til fagmiljøet i form av mulighet til å ansette nye medarbeidere eller frigjøre tid fra andreadministrative oppgaver for å unngå svekkelse av forskningsmiljøet.

Notat til høring om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028

Kvalitet i høyere utdanning er avhengig av de vitenskapelig ansatte og den jobben de gjør. Skal regjeringen lykkes med sine ambisjoner, må det bli lettere å rekruttere, utvikle og beholde de bestetalentene – både innen forskning og undervisning – og de må ha gode arbeidsforhold, blant annet gjennom tidsriktige bygg og utstyr. Rekrutterings- og karrierepolitikk bør være en høyt prioritert oppgave, og virkemidler må til for å bygge gode karriereveier og oppnå økt mobilitet i akademia.

Kunnskap: Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2020

De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet. Påfyll av kompetanse er avgjørende for å øke sysselsettingen og å sikre at flere eldre står lenger i jobb. En kompetent befolkning styrker produktivitetsveksten og konkurranseevnen norske virksomheter er avhengig av.

Finansdepartementet: Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2020

De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet.

Akademikernes innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Akademikerne støtter målet om å få til en kulturendring, slik at studentmobilitet i enda større grad enn i dag blir en integrert del av studiene og av arbeidet for økt kvalitet i utdanningen.Samtidig hadde vi ønsket at den kommende stortingsmeldingen hadde en bredere tilnærming til internasjonalisering. Studentmobilitet er bare ett tiltak som inngår i en større pakke av internasjonaliseringstiltak. Det overordnede målet må fortsatt være økt kvalitet i utdanningen.

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for investeringer i kunnskap

Selv om det går bedre for norsk økonomi, må vi omstilles til et grønnere kunnskapssamfunn. Økt satsing på næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt, men vi trenger enda mer i årene fremover. Vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for økte bevilgninger til næringsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets budsjett går i en positiv retning. Det er positivt med økte bevilgninger til næringsrettet forskning, programsatsinger på muliggjørende teknologier, og økt basisbevilgning til de tekniske-industrielle forskningsinstituttene. Det er også positivt med satsing på Miljøteknologiordning og Nysnø AS.

Produktivitetskommisjonen viser at produktivitetsveksten er avtagende. Kunnskap er nøkkelen for produktivitetsvekst og for å sikre en god omstilling. Budsjettet må derfor innrettes slik at det i enda større grad tilrettelegger for å skape nye, grønne kunnskapsarbeidsplasser.

Akademikerne mener det bør bevilges ytterligere midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementenes budsjetter. Vi mener at offentlige investeringer i forskning og utvikling bør utgjøre minst 1.25 pst. av BNP, innen 2030.

Høringssvar - forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen

Akademikerne mener forslagene til endring i stillingsstrukturen ikke møter utfordringene utvalget legger til grunn. Akademikerne er skeptiske til en ny forsker-lektor-stige, mener fagstøtte-stigen har potensiale, men er usikker på om den vil bidra til statusløp, og er kritiske til titlene i den nye stillingsstrukturen.

Innspill til regjeringens forventninger til kommunal- og fylkeskommunal planlegging 2019-2022

Tydeliggjøring av at god planlegging forutsetter kompetanse og innovasjonsevne.

Vi mener at de nasjonale myndighetene bør ha forventninger til at kommunene jobber for å tiltrekke seg kompetanse på plansiden. Kompetente ansatte og tverrfaglig samarbeid er en helt avgjørende forutsetning for gode planprosesser.

Det bør også stilles forventninger til at til at kommunene er mer innovative i planprosessene i de sammenhengene planprosessene ikke fungerer optimalt.