Høringsinnspill - Det handler om Norge

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

• Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
• Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
  Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
• Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
• Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

Akademikernes høringssvar- forskrift om endring i forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19 og forskrift om endring i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2021

Akademikerne mener at stipendandelen i tilleggsstøtten burde ha vært høyere slik at 2/3 gis som stipend. Vi mener at det er urimelig at «koronastudentene», i tillegg til alle sosiale og faglige utfordringer, skal sitte igjen med et betydelig høyere studielån etter endt utdanning enn studenter i normaltid. Vi mener det er usosialt og urettferdig at studenter skal motta mesteparten av krisestøtten som lån, i motsetning til andre grupper i samfunnet.

Akademikerne er også kritisk til at studenter som begynte høsten 2020, og som aldri fikk den ekstrajobben de ellers ville ha fått, ikke treffes av pakken.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til oppholdstid mm.)

Akademikerne har inngitt høringssvar til Kunnskapsdepartementets høring om forslag til statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til oppholdstid mm.) Høringssvaret er begrenset til høringsnotatets forslaget om unntaksbestemmelse for forskere med en ledende faglig rolle. Akademikerne støtter forslaget.

Akademikernes høringssvar- NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning

Akademikerne mener en helhetlig gjennomgang der man ser alle kvoter, tilleggspoeng og lignende i sammenheng er nødvendig, og at det er en mer fornuftig fremgangsmåte enn å kun justere på enkeltelementer i regelverket. Akademikerne mener videre at det er fornuftig, slik departementet legger opp til, å se dette i sammenheng med det arbeidet som nå gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen om videregående opplæring.

Akademikernes innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftmål

Arbeids- og samfunnsliv må gjennomgå store endringer på veien mot å oppfylle bærekraftmålene. Akademikerne mener at disse endringene må skje innenfor rammene av partssamarbeidet.

På veien mot bærekraftmålene må vi skape nye arbeidsplasser som skaper verdier uten å ødelegge ressursgrunnlaget og som miljø og klima-utfordringer. Samtidig må eksisterende arbeidsplasser bli mer bærekraftige.

Omstillingen av arbeidslivet vil innebære endrede kompetansekrav, hva vi gjør og hvordan vi jobber. Denne omstillingen må ikke skape et utrygt arbeidsliv, utenforskap, utstøting av arbeidslivet eller undergrave lønns- og arbeidsvilkår.

Skal vi nå bærekraftmålene krever det at vi bryter sammenhenger for eksempel mellom økonomisk vekst og forringelse av klima, miljø og ressursgrunnlaget. Det krever investering i forskning og ny kunnskapsutvikling.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv i forbindelse med utbruddet av covid-19

Akademikerne støtter departementets forslag, men uttrykker bekymring for læringsutbyttet der det nå er vanskelig å gjennomføre tilstrekkelig praksis.

Akademikernes høringssvar- Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Hovedpunkter i Akademikernes innspill:

· Det er nødvendig med et bedre samarbeid mellom velferdstjenestene, også mellom tjenester plassert på forskjellig forvaltningsnivå.

· Akademikerne støtter en generell samarbeidsplikt, men mener samarbeidsplikten må ligge på forvaltningsnivå, ikke på tjenestenivå, selv om samarbeidsutøvelsen ligger på tjenestenivå.

· Nye plikter og oppgaver til tjenestenivåene må følges av tilsvarende økte ressurser/og nødvendig kompetanseheving. Dette vil særlig bli et behov i kommunene.

· Barnekoordinatorens rolle og myndighet må tydeligere presiseres gjennom forskrift.

· Det må i tannhelsetjenesteloven tas inn tilsvarende bestemmelser om samarbeidsplikt, samarbeidsavtaler, og oppmerksomhetsplikt som i de andre berørte lovene

· Innspill til behandling av personopplysninger gis i tråd med høringssvar til NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov.

Akademikernes høringssvar- Høring NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Akademikerne er særlig opptatt av

1. Kompetanse i skolen og kvalitet i undervisningen

2. En trygg og god skolehverdag for elever og ansatte.

3. Brukervennlighet

Akademikerne høringssvar- NOU 2019:25 Med rett til å mestre

Akademikerne mener det er riktig av utvalget å fokusere på at sluttkompetansen etter fullført videregående opplæring (vgo) er best mulig heller enn å låse elevene til faste tidsrammer. Utvalgets forslag vil også kunne øke kvaliteten i både studieforberedende og yrkesfaglige løp, med den konsekvens at det forblir to distinkte utdanningsløp med enda tydeligere skiller enn det er i dag.

Akademikerne støtter utvalgets forventninger til fremtidens videregående opplæring:

1. Videregående opplæring skal kvalifisere alle til å bli kompetente og deltakende samfunnsborgere, til videre utdanning og til aktiv yrkesdeltakelse

2. Videregående opplæring skal tilby voksne opplæring i tråd med endringer i samfunn og arbeidsliv

3. Videregående opplæring skal ivareta mangfoldet av elever på en slik måte at alle kan oppnå en godkjent kompetanse som kan komme til anvendelse i videre utdanning og arbeidsliv

4. Videregående opplæring skal bidra til at alle opplever mestring og motivasjon

Akademikerne høringssvar- Høringsinnspill til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler

Akademikerne støtter prinsippene som er lagt til grunn for lovutvalgets arbeid, blant annet at høyere offentlig utdanning skal være et statlig ansvar og at det skal forbli gratis. Det samme gjelder viktigheten av å verne om akademisk frihet. Akademikerne mener det er viktig at dette tydeliggjøres for å styrke fagspesialisters ytringsfrihet og varslingsrett i både offentlig og privat sektor.