Akademikernes innspill til høring av rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høyskoler

Innspillet er strukturert med utgangspunkt i inndelingen i sammendraget i rapporten.

Akademikerne er positive til at utvalget vektlegger behovet for å forenkle finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren, samt utvalgets klare anbefalinger om større frihet for sektoren i å forvalte egne midler.

Akademikernes innspill til Opptaksutvalget

Innspillet er strukturert med utgangspunkt i strukturen og spørsmålene i dokumentet Grunnlag for innspill til Opptaksutvalget, men tar ikke sikte på å direkte besvare alle de enkelte spørsmålene der.

Akademikernes innspill kommuneproposisjonen

Akademikerne mener Stortinget bør

- gi kommunene økte frie inntekter for å utvide handlingsrommet.

- be regjeringen vurdere lovkrav om juristkompetanse i alle kommuner, i eget hus eller som en del av et interkommunalt samarbeid.

- be regjeringen starte et utredningsarbeid av statlig medfinansiering av psykologer i kommunen som bygger på allerede eksisterende trygdebaserte modeller for finansiering av leger og fysioterapeuter. Dette bør inngå som en del av den varslede stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

- be regjeringen styrke finanseringen av fastlegeordningen for å få flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen.

Akademikernes innspill til oppstart av arbeidet med tillitsreform i offentlig sektor

Vi er opptatt av at dette blir en prosess som oppleves som verdifull for alle involverte og som bidrar til å styrke tjenestetilbudet. Under følger vårt innledende innspill. Dette vi vil utdype i møtet 18. januar. Akademikerne ser frem til å bidra i en prosess for å konkretisere mål, prosess og løsninger i tiden fremover.

Akademikernes høringssvar- utarbeidelse av regjeringens pakker med smitteverntiltak

Akademikerne støtter at det utarbeides pakker med smitteverntiltak, slik at man er bedre forberedt, har forutsigbarhet og raskere kan skifte mellom ulike tiltaksnivåer når situasjonen tilsier det. Endelig utforming og implementering av tiltak må skje i tett dialog med berørte parter. Det er avgjørende at den demokratiske kontrollen av tiltakene, og tilpasninger av disse i tråd med smittesituasjonen, opprettholdes. Det forutsettes derfor at man i det videre diskuterer behov for endring i tiltaksnivå og innretning på tiltakene med partene og andre relevante aktører fortløpende og når det vurderes endringer.

Akademikernes høringssvar- Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova

I Akademikernes innspill er vi spesielt opptatt av lærerkompetanse og kompetanse i den pedagogisk-psykologiske tjenesten, kvalitet i undervisningen, og en trygg og god skolehverdag. Det er også avgjørende at loven er brukervennlig og enkel å forstå.

Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også for spesialundervisningen.

Videre mener vi at det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging. Det må gjelde gjennom hele det 13-årige løpet og i alle fag.

Opplæringsloven skal brukes og forstås av alle som jobber i skolen. Loven må skrives og utformes på en måte som gjør den tilgjengelig og forståelig for alle som jobber i og med skolen, enten de er undervisningspersonale, tillitsvalgte, skoleledere, andre ansatte i skolen, eller representerer skoleeier.

Akademikernes høringssvar- forskrift om opptak til høgare utdanning for opptaksåret 2022-2023 – spesielle opptakskrav til lærarutdanning

Akademikerne støtter ikke departementets forslag om at gjennomsnittskarakter 4 i fellesfag matematikk fjernes som krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen.

Akademikerne støtter departementets forslag om at kravet om minimum 35 skolepoeng for opptak til grunnskoleutdanningene og lektorutdanningen heves til 40 skolepoeng, og mener at det bør gjelde uavhengig av karakterer i enkeltfag.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Akademikerne støtter forslagene.

Akademikernes høringssvar- Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarb

Akademikerne har ingen innvendinger til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Akademikerne støtter at det utvikles en masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere. Vi er positive til tiltak som styrker kompetansen i det tverrfaglige behandlingstilbudet i psykiske helsetjenester. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helsefag-området er stort, og masterutdanningen må bygge på og avgrenses til, nettopp sykepleiefaglig kompetanse.

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.