Akademikernes høringssvar- alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd

Akademikerne er generelt bekymret for den utviklingen vi ser om hva som blir de faktiske ytelsene i uføre- og alderspensjon. For at tidligere uføre skal få en alderspensjon som står i rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon dersom arbeidsføre over tid står lengre i arbeid, mener Akademikerne:

• Departementet må følge utviklingen løpende og allerede nå begynne arbeidet med utforming av en langsiktig løsning.

• Delvis skjerming for effekten av levealdersjustering er bare én mulig langsiktig løsning. Vi mener andre langsiktige løsninger vil være mer naturlige virkemidler når arbeidsføre står lengre i arbeid.
• En langsiktig løsning må kunne iverksettes fra det tidspunktet arbeidsføre står så lenge i arbeid at tidligere uføres alderspensjon ikke lengre står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.

Med disse forutsetningene, støtter Akademikerne departementets forslag om at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre, og at skjermingstillegget som har blitt innvilget i til uføre i årskullene 1944–1953 ikke videreføres for yngre årskull

Akademikernes høringssvar- NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov

Akademikerne støtter utvalgets vurderinger når det gjelder forslaget om at gjeldende forvaltningslov erstattes av en ny forvaltningslov som oppstiller generelle saksbehandlingsregler,, men har en del merknader til lovforslagene, blant annet:

- Akademikerne mener en ny forvaltningslov må ses i sammenheng med behovet for fagmiljøer med god forvaltningsrettslig kompetanse. Flere av forslagene forutsetter at offentlig sektor innehar slike fagmiljøer. Her mener vi utvalget ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg at det fortsatt er et stort behov for økt andel og bredde av akademikere i offentlig sektor, ikke minst gjelder dette kommunesektoren.

- Akademikerne mener at utvalgets forslag ikke er tilstrekkelig proaktivt til å sikre at vi også fremover vil være på høyden med den digitale utviklingen. Vi vil også påpeke at lovarbeid på dette området forutsetter tett samarbeid mellom teknologer og fagpersoner innen blant annet personopplysningsområdet.

- Akademikerne mener forvaltningsloven må gjelde når forvaltningen inngår avtaler med private parter om utføring av lovpålagte oppgaver eller andre offentlige oppgaver. Vi kan derfor ikke støtte forslaget til ny forvaltningslov § 4 andre ledd.

- Akademikerne mener at en part fortsatt skal ha dekket sakskostnader i klageomgangen og støtter dessuten det mindretallet som foreslår at dette også skal gjelde når underinstansen endrer sitt vedtak til gunst for parten etter innkommet klage. Videre støttes det mindretallet som foreslår videreføring av gjeldende rett om at det er nødvendige saksomkostninger som dekkes, men begrenset til det offentliges salærsatser.

- Akademikerne mener organisasjoner bør kunne be om inntreden som part i den enkelte forvaltningssak dersom saken er av prinsipiell betydning som angår interesser som organisasjoner og sammenslutninger arbeider for å ivareta. Vi mener dette bør tas inn i forslaget til ny forvaltningslov § 6 tredje ledd.

- Akademikerne mener muntlig veiledning av part i mange sammenhenger kan være nødvendig, imidlertid mener vi en lovfesting av en slik rett bør avventes til det er gjort noe med ressurssituasjonen og kompetansenivået i de deler av forvaltningen som mangler dette i dag. Vi kan derfor ikke støtte forslaget til ny forvaltningslov § 15 andre ledd.

- Akademikerne støtter ikke forslaget om å flytte reglene om partsinnsyn fra forvaltningsloven over til offentleglova (dvs. en ny samlet innsynslov).

Akademikernes høringssvar- forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden

Akademikerne mener at alternative individbaserte ytelser må innrettes slik at familier med ufør ektefelle ikke stilles økonomisk dårligere som følge av en eventuell lovendring. Under denne forutsetningen støtter Akademikerne departementets alternativ B til utfasing av forsørgertilleggene.

Akademikernes høringssvar - forslag til endringer i allmenngjøringsloven § 11

Akademikerne støtter forslaget.

Når det gjelder innhenting og overføring av opplysninger mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, kunne det vært en fordel å klargjort nærmere hvilken betydning slik innhenting og overføring har for forholdet til reglene i offentleglova.

Akademikernes høringssvar – Forslag til endringer i forskrift til lov om statens ansatte

• Akademikerne er positiv til virkemidler som bidrar til å få flere i arbeid, men er usikker på om forskriftsfesting slik departementet foreslår, er et tilstrekkelig treffsikkert virkemiddel
• Akademikerne ber departementet om å vurdere blant annet hensynet til personvern i utformingen av reglene knyttet til ansatte med fravær fra arbeid (hull i CV’en)
• Akademikerne er positive til at ansatte i trainee-ordning og som er kvalifisert for stillingen, kan ansettes uten offentlig utlysning
• Akademikerne er skeptisk til at ansatte med lønnstilskudd skal kunne ansettes uten offentlig utlysning

Akademikernes notat til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget - Statsbudsjetthøring

Vi er positive til regjeringens kompetansereform, men vi trenger en kraftigere satsing om reformen virkelig skal bidra til økt verdiskaping og grønn konkurransekraft.

Akademikernes notat til Stortingets Finanskomite – budsjetthøring 14. oktober 2019

Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2030, samtidig som vi opprettholder vår konkurranseevne. Akademikerne mener derfor at statsbudsjettet burde vært innrettet mot en sterkere satsing på kompetanseløft i arbeidslivet, forskning og innovasjon.

Akademikernes notat til Energi og miljøkomiteen på Stortignet – budsjetthøring 15. oktober 2019

Av regjeringens forslag til statsbudsjett går det fram at klimamålene for 2020 ikke nås - og at Norge er svært langt unna å nå målene for 2030. Det er alvorlig. Akademikerne mener Norge som en del av omstillingen må jobbe målrettet på tvers av sektorer for å fremme nye miljøvennlige varer, tjenester, teknologier og forretningsmodeller og beslutninger som ivaretar klima og miljø.

Akademikernes notat til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget – budsjetthøring 23. oktober 2019

Akademikerne støtter regjeringens forslag om en Arbeidslivspakke. I denne ligger blant annet en styrking av Arbeidstilsynet og etablering av et lavterskeltilbud/nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Akademikerne beklager at Regjeringen vil gjøre endringer i reglene for AAP.

Akademikerne mener det må åpnes for at man kan ta inntil 20 studiepoeng som dagpengemottaker.

Akademikernes notat til Stortingets Næringskomite – budsjetthøring 15. oktober 2019

Næringspolitikken bør støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg konkurransefortrinn (f.eks. helsenæringen, ny fornybar energi, karbonfangst og maritim næring). Vi må styrke virkemidler som kan bidra til at Norge når målet om å bli klimanøytralt i 2030 og lavutslippssamfunn i 2050. Kunnskap, naturressurser og miljø må ligge til grunn for næringsspesifikke satsinger nasjonalt og regionalt.