Mottaker: | Energi- og miljøkomiteen på Stortinget | |
Tema: | Statsbudsjettet , Klima og miljø , | |
Høringen svarer på: | Budsjetthøring, Energi- og miljøkommiteen | |
Dato for vårt høringssvar: | 22. oktober, 2019 | |
Akademikernes notat til Energi og miljøkomiteen på Stortignet – budsjetthøring 15. oktober 2019Av regjeringens forslag til statsbudsjett går det fram at klimamålene for 2020 ikke nås - og at Norge er svært langt unna å nå målene for 2030. Det er alvorlig. Akademikerne mener Norge som en del av omstillingen må jobbe målrettet på tvers av sektorer for å fremme nye miljøvennlige varer, tjenester, teknologier og forretningsmodeller og beslutninger som ivaretar klima og miljø. |
Budsjetthøring 22. oktober 2019
Energi- og miljøkomiteen: Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2020
Av regjeringens forslag til statsbudsjett går det fram at klimamålene for 2020 ikke nås - og at Norge er svært langt unna å nå målene for 2030. Det er alvorlig. Akademikerne mener Norge som en del av omstillingen må jobbe målrettet på tvers av sektorer for å fremme nye miljøvennlige varer, tjenester, teknologier og forretningsmodeller og beslutninger som ivaretar klima og miljø.
Skap forutsigbare rammer for karbonfangst og -lagring
Utbygging av den første infrastrukturen for å fange, transportere og lagre CO2 i stor skala er en absolutt forutsetning for å nå målene i Parisavtalen. Akademikerne hadde forventet at man i budsjettet var tydeligere på at det skal tas en investeringsbeslutning i 2020. Akademikerne ber derfor Stortinget se til at regjeringen klargjør framdriften i prosjektet med sikte på Stortingsbehandling og investeringsbeslutning innen høsten 2020. Vi ber også om at kuttet i bevilgningene til forskning på karbonfangst og -lagring reverseres.
Det er positivt at det settes av 215 millioner kroner til industriaktørenes arbeid med prosjektet (kap. 1840, post 72). Akademikerne vil imidlertid påpeke at karbonfangstprosjektet bare lykkes ved at det skapes forutsigbarhet og rammer som gjør det attraktivt for europeiske industriaktører å satse på lagring av karbonutslipp i Norge.
Økt satsning på havrom og teknologioverføring
Akademikerne mener det er viktig at Norge satser på havrommet, hvor det er et stort potensial for langsiktig verdiskapning. CCS er allerede nevnt, og støtten til utbyggingen av det flytende havvindanlegget kalt Hywind Tampen er svært viktig. Prosjektet er et godt eksempel på hva man kan få til med teknologioverføring. Teknologi som opprinnelig ble oppfunnet og utviklet til fundamentering av olje og gass installasjoner, har de siste 7-8 år funnet vei til offshore havvind. Teknologioverføring er viktigere enn noen gang for å utnytte eksisterende kompetanse i omstillingen av samfunnet. Vi ber derfor komiteen tydeliggjøre dette i sine merknader.
Akademikerne er for øvrig glad for midlene til forprosjektering av Ocean Space Center i Trondheim, som skal være et ledende senter for havromsteknologi.
Styrk forskningsinnsats
Det er bra at regjeringen i budsjettet prioriterer innsatsområdene i tråd med Langtidsplanen for forskning og utdanning, blant annet forskning på lavutslippssamfunnet, grønn teknologiutvikling og klimatilpasning. Samtidig faller bevilgningen til forskning i 2020 til 1,03 prosent av BNP. Vi ber Stortinget se til at regjeringen reverserer den negative utviklingen, og at den offentlige FoU-innsatsen gradvis trappes opp til 1,25 prosent av BNP. Parallelt må insentivene til å øke næringslivets forskningsinnsats forsterkes for å nå målet om at næringslivet skal ha en forskningsinnsats på 2 prosent av BNP, en dobling fra i dag.
I budsjettforslaget videreføres bevilgningen til Innovasjonskontrakter, kap. 2421, post 72, på samme nivå som i 2019. Dette betyr i praksis en realnedgang. Innovasjonskontrakter har vist seg som et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling, som bør styrkes i de neste årenes budsjett.
Legg bedre til rette for investeringer i grønn konkurransekraft
Norge bør bruke sine fortrinn og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft og utvikling av nye næringer. Dette krever at virkemiddelapparatet – forskning, ordninger som bidrar til kommersialisering og uttesting av nye produkter, avgiftspolitikk og andre støtteordninger – trekker i samme retning. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår økt CO2-avgift.
Akademikerne mener det er positivt at regjeringen styrker investeringsselskapet Nysnø AS ved å tilføre 700 millioner kroner. Nysnø skal bidra til lavutslippssamfunnet gjennom investeringer i teknologi, løsninger og tjenester. Det er viktig med offentlig risikokapital som fremmer løsninger som reduserer klimagassutslipp og private investeringer.
Fasen fra forskning til kommersialisering er krevende og risikofylt, og testing og utprøving av ny teknologi er særlig kostnadskrevende og en barriere for utvikling av både eksisterende og nye næringer. Virkemidler for testing og utprøving av nye teknologier som Tilskuddet til testfasiliteter (Norsk katapult) og Miljøteknologiordningen er kuttet eller har fått en realnedgang. Vi er kritiske til at det kuttes i ordningen for testfasiliteter over kap. 2426, post 71, og ber Stortinget se til at regjeringen viderefører bevilgningen minimum på samme nivå som i 2019 (125 mill. kroner).
Sikre mer klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser
De beste ideene oppstår ofte i samspillet mellom kunde og leverandør, og dermed er tiltak som Leverandørutviklingsprogrammet og Innovasjonskontrakter viktige (fra og med 2018 omfatter programmet Innovasjonskontrakter også innovative anskaffelsesprosesser). Offentlig sektor er en svært viktig kunde, og bedre anskaffelsesprosesser vil kunne ha betydning for framvekst av nytt næringsliv. Tiltak for å sikre at offentlig sektor bidrar til mer innovasjon gjennom innkjøp og tiltak for å heve innkjøpskompetansen er nødvendige, og Akademikerne imøteser regjeringens handlingsplan som skal konkretisere hvordan offentlige anskaffelser kan gjøres mer klima- og miljøvennlige. Det er imidlertid lite i budsjettforslaget som tilsier en reell styrking av arbeidet med innovative anskaffelsesprosesser.
Økt innsats til flom- og skredforebyggende tiltak
Statsbudsjett 2020 gir 292 millioner kroner til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) for flom- og skredforebygging (kap. 1820, post 22,60 og 72). 45 millioner kroner er flyttet til ny post 25 krise- og hastetiltak, i forbindelse med flom- og skredhendelser. I sum gir dette 337 millioner kroner til flom- og skredsikring (+ 2,6 %), noe som knapt dekker pris- og lønnsveksten. Dette er vanskelig å kalle en satsing på forebygging. Budsjettforslaget er langt fra nok til å håndtere naturfarer og klimaendringene framover.
Vi ber Stortinget se til at regjeringen styrker samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene, og øker bevilgningene til flom- og skredsikring for statsbudsjettet 2020 i tråd med NVE sitt forslag på 205 millioner kroner utover dagens nivå.