Akademikernes høringssvar- Regulering av grunnbeløp og alderspensjon i folketrygden 2021

Akademikerne har i fellesskap med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker siden avgitt høringssvar på forslaget til endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjonen i folketrygden.

Forslaget fra ASD er en teknisk løsning for å oppfylle Stortingets vedtak om at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden hadde vært regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2020 og skal reguleres med anslått gjennomsnitt av lønns- og prisvekst i 2021, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Organisasjonene er enige med departementet i at Stortingets vedtak kan gjennomføres ved at det fastsettes en fiktiv lønnsvekst gjennom en midlertidig forskriftsendring. Det framstår også hensiktsmessig å unngå lovendringer med utgangspunkt i at departementets forslag bare har betydning for trygdeoppgjøret 2021. Organisasjonene tar ikke stilling til konkret beregningsmåte blant annet fordi beregningene i høringsnotatet innehar en rekke feil og unøyaktigheter.

Høringsinnspill - Det handler om Norge

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

• Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
• Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
  Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
• Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
• Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

Akademikernes høringssvar- forskrift om endring i forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19 og forskrift om endring i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2021

Akademikerne mener at stipendandelen i tilleggsstøtten burde ha vært høyere slik at 2/3 gis som stipend. Vi mener at det er urimelig at «koronastudentene», i tillegg til alle sosiale og faglige utfordringer, skal sitte igjen med et betydelig høyere studielån etter endt utdanning enn studenter i normaltid. Vi mener det er usosialt og urettferdig at studenter skal motta mesteparten av krisestøtten som lån, i motsetning til andre grupper i samfunnet.

Akademikerne er også kritisk til at studenter som begynte høsten 2020, og som aldri fikk den ekstrajobben de ellers ville ha fått, ikke treffes av pakken.

Akademikernes høringssvar- forslag om å gjøre allmenngjøringsloven og ferieloven gjeldende på Svalbard

Akademikerne støtter forslagene om å gjøre allmenngjøringsloven og ferieloven gjeldende på Svalbard.

Akademikernes høringssvar- samordning av dagpenger mot private tjenestepensjonsordninger

Akademikerne støtter departementets forslag om ikke å gjøre avkortning i dagpenger for personer som samtidig mottar ytelser fra private tjenestepensjonsordninger.

Akademikernes høringssvar- NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten

Akademikerne mener at private leverandører av velferdstjenester kan være et viktig supplement til tjenester i regi av det offentlige. En rekke av samfunnets oppgaver bør ut fra en samfunnsmessig begrunnelse være offentlige, mens mange oppgaver kan løses av andre under offentlig styring.

Akademikernes høringssvar- Forslag til nytt arbeidsmarkedstiltak – sommerjobb for unge med bistandsbehov

Akademikerne støtter forslaget om å innføre et tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere med bistandsbehov i en fire ukers sommerjobb.

Akademikernes høringssvar- utredning om pensjon fra første krone og første dag

Akademikerne mener at krav til minste stillingsstørrelse og minste alder for medlemskap i tjenestepensjonsordninger bør fjernes, og at det innføres krav om sparing fra første krone for innskuddsordninger med minste tillatte innskuddssats. Akademikerne støtter ikke et krav om sparing fra første krone for virksomheter som har tilpasset seg med innskuddssatser høyere enn 2 pst. når minstekrav til sparing ellers er innfridd. Akademikerne mener innskuddsbasert tjenestepensjon må vurderes ut fra hva som faktisk spares, at alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og fra folketrygden må sees i sammenheng, og at sparing fra 1 G må kunne videreføres under nevnte vilkår. Akademikerne kan ikke støtte endringer som innebærer at arbeidsgivers sparing kan reduseres og mener den formelle sparesatsen i lov om obligatorisk tjenestepensjon må opprettholdes på minst 2 pst.

Akademikernes høringssvar- Forslag om å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år

Akademikerne støtter forslaget, dette er viktig både for å styrke statsansattes stillingsvern, for å få folk til å stå lengre i arbeid og bedre holdninger til eldres arbeidskraft.

Akademikernes mener det ikke skal bestå en øvre aldersgrense i arbeidslivet, men at stillingsvernet må reguleres aldersuavhengig. De siste ti-årenes markante økning i levealder og den generelle bedring av befolkningens helsetilstand tilsier at arbeidstakere bør gis anledning til å jobbe lenger. Tilbakemeldinger fra våre medlemsgrupper tilsier at det er en del som ønsker å fortsette å være i arbeid utover dagens aldersgrense og er også ønsket av arbeidsgiver etter fylte 70 år.

Høring – NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (Distriktnæringsutvalget)

Akademikerne ønsker innledningsvis å understreke at tiltak som bidrar til å styrke arbeidsmarkedet og jobbmulighetene for høyt utdannede er nødvendig for å skape levende og bærekraftige samfunn. For å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft må det være tilgang til gode fagmiljø og karrieremuligheter i nærområdet.

Arbeidstakere med lang utdanning bidrar til verdiskaping og økt produktivitet. Vi vil derfor i vårt høringssvar særlig legge vekt på viktigheten av kompetanse og kompetansearbeidsplasser.