Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble lagt frem 8. september. Mens fire av ti studenter oppgir å ha god livskvalitet (samme nivå som tidligere undersøkelser), viser undersøkelsen en klar økning i andelen med dårlig livskvalitet. Hele 31 prosent oppgir dette. 

Randeberg sier at det kan være mange årsaker til at så mange studenter oppgir å ha dårlig livskvalitet, men at i Norge skal ikke økonomi være en av dem. I dag er studiestøtten for lav, mener Akademikerne.

– Vi har hatt en pandemi som har vært svært belastende for studentene. De trenger ikke at økonomien legger sten til byrden, sier Randeberg. 

Hun beskriver tallene som kommer frem i undersøkelsen som dramatiske.

– Vi må slutte å nedprioritere studentene, som er fremtidens arbeidstakere. Vi er nødt til å tenke langsiktig selv om krig i Europa og energi- og klimakrise krever mindre pengebruk, sier hun og sikter til regjeringens forestående budsjettforhandlinger.

• Les også: Frykter en forverret studentøkonomi: Stadig flere studenter må jobbe for å ha råd til mat

Studiestøtten må økes nå

– Dersom regjeringen virkelig mener at alle skal ha like muligheter til å studere, må de sørge for å øke studiestøtten, sier Randeberg,

Studiestøtten er på 128 887 kroner dette studieåret.

– Dagens studiestøtte er ikke til å leve av. I realiteten blir den mindre med de ekstreme prisøkningene vi ser nå. 

Akademikerne mener at studiestøtten må økes og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, slik at beløpet automatisk justeres i henhold til prisstigning hvert år. Dette vil være en investering i fremtiden. 

– Vi frykter at sosiale forskjeller vil øke når studiestøtten er så lav som den er i dag. At foreldres lommebok avgjør om man kan være heltidsstudent eller ikke, fører til økte forskjeller og at noen også velger vekk studier fordi de ikke har råd.

I tillegg vil utfordringer studentene har i dag kunne bli med dem resten av livet, legger hun til: 

– Det har vi som samfunn ikke råd til.