Det er hektisk i digitaliserings-Norge om dagen, i alle fall for oss som løper fra panel til panel for å diskutere det. I løpet av ei snau uke har Digitaliseringsdirektoratet hatt sin årlige konferanse, Lovkonferansen ved Universitetet i Oslo har diskutert den digitale velferdsstaten og vi i Akademikerne har bidratt gjennom å lansere vår store rapport om kunstig intelligens (KI) med digitaliseringsstatsråd Karianne Tung i salen og på scenen.

Digitalisering har lenge vært svaret på det meste. Om vi ikke vet hva vi skal gjøre, la oss digitalisere! Det skal frelse helsesektoren, effektivisere NAV og ikke minst spare masse penger i hele offentlig sektor. Ideen om digitaliseringens fortreffelighet går gjerne hånd i hånd med et mangelfullt og fragmentert faktagrunnlag om hvordan det egentlig står til der ute i arbeidslivet.

Faktabasert debatt

Som en av partene i arbeidslivet har vi sterk interesse av en faktabasert debatt basert på et skikkelig kunnskapsgrunnlag.

På oppdrag fra Akademikerne har derfor Sintef digital undersøkt hvordan innføring av kunstig intelligens påvirker kunnskapsarbeideres arbeidshverdag, når det kommer til arbeidsinnhold, oppgaver og måten arbeidet utføres på.

Sintef har sett på hvordan fundamentale prinsipper i det norske arbeidslivet – som autonomi, medvirkning og involvering, tillit og kompetanse – utfordres og endres i møte med KI.

Akademikerne har vært interessert i å se hvordan partene i norske kunnskapsvirksomheter er involvert i valg, innføring, bruk og drift av KI, og om dette er viktig for å lykkes. Det er altså ganske store spørsmål som er undersøkt, og det har gitt oss en rapport med svært mange interessante funn og elleve anbefalinger.

Erstatter ikke fagkunnskap

Som teknolog er jeg glad for å se at de fleste nå ser på KI som et verktøy som kan bidra til å øke produktiviteten og effektiviteten hos den enkelte, men som på ingen måte erstatter fagkunnskap og ekspertise. KI er en forsterker for de som forstår og bruker teknologien riktig, verken mer eller mindre.

Når KI nå brukes på 3 av 4 arbeidsplasser, og 8 av 10 arbeidsplasser der Akademikerne har medlemmer, så viser det tydelig at bedre tilgjengelighet og enklere grensesnitt har alminneliggjort teknologien.

Men selv om teknologien er tatt i bruk, betyr ikke det at alle er på samme nivå, eller at man har kontroll på risiko på systemnivå. Det er stort strekk i laget i alle retninger, og vi kan ikke generalisere ut fra sektor.

Savner opplæring

Det vi ser er imidlertid at virksomheter som har lang erfaring med krevende teknologikvalifiseringer har kommet lenger enn de som har lite erfaring fra før. De har ikke bare kommet lenger på bruk av teknologien, men også på opplæring og medvirkning.

Undersøkelsen vår viser at kun 1 av 4 har fått tilstrekkelig opplæring av arbeidsgiver. Det er altfor dårlig. For å ta ut langsiktige gevinster må de investere i kompetanse, ikke bare i software-lisenser som de slipper fri blant de ansatte.

Involvering er nøkkelen

Kompetanse er ikke det eneste området med forbedringspotensial: I dag er det i snitt bare 20 prosent som oppgir at tillitsvalgte er involvert i innkjøp, utvikling og implementering av KI på arbeidsplassen.

Ansatte som er med fra starten, skaper bedre løsninger og verktøyene blir brukt mer effektivt. Derfor vil jeg til slutt gjenta mitt hovedbudskap fra lanseringen av rapporten vår, som en oppfordring til alle arbeidsgivere der ute:

Trygg og god bruk av KI krever inngående fagkompetanse og faglig skjønn. For å sikre dette er det viktig å involvere medarbeiderne i testing og innføring av KI. Med god involvering skapes gode prosesser, og trygge ansatte. Dette reduserer risikoen ved innføring av ny teknologi.

Teksten ble først publisert hos Dagens Perspektiv 18. juni 2025.