Dette innlegget ble først publisert i Khrono. Det er et tilsvar på en kronikk skrevet av NHH-professor Tor W. Andreassen.

I et innlegg i Khrono spør professor ved NHH Tor Wallin Andreassen oss om hva vi skal gjøre for medlemmene våre i møte med generativ kunstig intelligens (KI).

Det korte svaret er at vi skal gjøre det vi kan for våre medlemmer — slik vi gjør i møte med andre endringer og omstillinger i arbeidslivet. For det er omstilling og organisasjonsutvikling det handler om når vi snakker om KI og digitalisering, både på samfunnsnivå og på hver enkelt arbeidsplass.

Det lange svaret er dette:

Vi vet at generativ KI kommer til å få konsekvenser for arbeidslivet. Menon Economics mener at den gjennomsnittlige nordmann kan effektivisere 17 prosent av sin arbeidstid ved bruk av tilgjengelige KI-verktøy, og at offentlig sektor kan effektivisere 155.000 årsverk innenfor helse, undervisning og offentlig administrasjon. Dette er ett anslag og viktig å ta det med en klype salt. Det de fleste er enige om er at potensialet for effektivisering er størst i jobber som høyt utdannede har.

Likevel mener ikke vi at bruk av KI nødvendigvis gir tap av arbeidsplasser. Vi er i en situasjon med en skrikende etterspørsel etter høyt utdannede. Effektivisering med hjelp av KI kan istedenfor å true jobbene våre, gi oss tid til å løse helt nødvendige oppgaver som i dag ikke blir løst.

Vi i Akademikerne jobber med å påvirke politiske prosesser som legger rammer for arbeidslivet. Vi og medlemsforeningene våre jobber lokalt med den viktige dialogen mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte — også kalt det lokale partssamarbeidet. I tillegg jobber vi for å få et godt og balansert regelverk for bruk av KI, slik at vi kan bruke teknologien der den er nyttig og til gode for samfunnet og oss som innbyggere.

Vi er i en situasjon med en skrikende etterspørsel etter høyt utdannede. Effektivisering med hjelp av KI kan istedenfor å true jobbene våre, gi oss tid til å løse helt nødvendige oppgaver som i dag ikke blir løst.

I Norge er vi heldige som har et godt utgangspunkt med et velfungerende trepartssamarbeid — et samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten i saker som angår arbeidslivet. Dette samarbeidet har historisk bidratt til blant annet høy produktivitet, innovasjon og god omstillingsevne. Generativ KI i arbeidslivet er et nytt verktøy som vil øke produktiviteten og som krever at vi omstiller oss.

Alle har hørt om Chat GPT, men det finnes og vil komme mange flere verktøy som vi kan ta i bruk i arbeidshverdagen vår — grunnprinsippene er de samme. Kunstig intelligens er et bredt begrep som omfatter mye mer enn generativ KI. Generativ KI, som diskuteres her, er en type kunstig intelligens som tilsynelatende er i stand til å skape noe nytt som ikke finnes fra før, basert på tilgjengelig data den mates med. Den produserer nye kombinasjoner av lys, koder, bilder, tekst, simuleringer og videoer basert på treningsmaterialet

Erfaringen vår tilsier at ny og omdiskutert teknologi har fungert som viktige effektiviseringsverktøy i arbeidslivet før. Kalkulatoren, mobilen og internett har alle vært utsatt for store samfunnsdebatter i sin tid. Enn så lenge gjør KI at arbeidstakere kan utnytte sin kapasitet bedre. Generativ KI er et verktøy vi skal bruke, ikke samhandle med. Det er et viktig konkurransefortrinn å kunne lære raskt, og generativ KI kan gjøre læring mer effektivt og dermed også bidra til økt konkurransekraft.

Tidligere hadde vi KI-løsninger som var utviklet og trent for smale og spesifikke anvendelser. Med generativ KI kan løsningene nå brukes på et mye bredere spekter av anvendelser, og sannsynligvis også til andre ting enn de som utviklet løsningen opprinnelig tenkte på. I en slik setting er det utrolig viktig å ha en god forståelse av risiko og begrensninger i teknologien.

Vi bør ikke automatisere prosesser vi ikke forstår, siden en KI egentlig ikke «forstår» det den ser og ikke vil kjenne igjen noe den ikke har sett før. Til tross for dette vil en KI gjerne prøve å kategorisere og beskrive ukjente ting innenfor sine rammer. I slike situasjoner kan bruken av KI virkelig spore av og bli farlig.

Generativ KI er et verktøy vi skal bruke, ikke samhandle med.

Derfor er det viktig med tilstrekkelig kompetanse til å beskrive utfordringene godt og ikke minst for å forstå det som kommer ut av modellene. Her er både partssamarbeid og lokal kompetanse viktig for at menneskene skal kunne være robustheten i samspillet med teknologien. Da gjør vi teknologien tryggere i bruk. Kunnskap og utdanning blir med andre ord ikke overflødig selv om vi får verktøy som hjelper oss med å ta bedre beslutninger.

I en verden som sagt klisjefullt endrer seg fortere, vil det alltid være behov for at alle arbeidstakere oppdaterer kompetansen sin — KI er intet unntak. Det kan være en utfordring. Unge er kjappere til å ta i bruk ChatGPT enn eldre arbeidstakere. Det viser en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Akademikerne.

For å kunne utnytte mulighetene som ligger i bruken av KI må vi ha på plass regelverk og etiske rammer og vi må selvsagt satse på forsking og teknologiutvikling. Vi må ha gode betingelser for norsk teknologiindustri og utdanne nok IKT-spesialister. Det haster mer enn før, og det krever politisk vilje og økonomiske prioriteringer.

Akademikernes medlemsorganisasjoner favner bredden i norsk arbeidsliv, og i denne sammenhengen har lokale tillitsvalgte, fagforeningene og vi som hovedorganisasjon alle en rolle å spille for å gjøre bruken av KI mest mulig effektiv innenfor trygge rammer. Vi som arbeidstakerorganisasjoner må finne løsninger sammen med arbeidsgiverne for at alle arbeidstakerne blir best mulig rustet for å ta i bruk, forstå og utnytte KI.