– Utdanning må lønne seg

Regjeringen og partene i arbeidslivet møttes mandag i Regjeringens kontaktutvalg for å drøfte de økonomiske utsiktene og vårens lønnsoppgjør. Akademikernes leder la vekt på tre hovedbudskap: Utdanning må lønne seg, lønnsandelen i privat sektor må styrkes, og lønnsoppgjørene må gjennomføres gjennom frie forhandlinger.

– Når samfunnet er helt avhengig av høy kompetanse, må utdanning også lønne seg. Akademikerne forventer reallønnsvekst i 2026, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun understreket at når deler av offentlig sektor opplever stram økonomi, blir det desto viktigere å bruke lønnsmidlene målrettet.

– Lokal, kollektiv lønnsdannelse er det mest effektive verktøyet for å sikre treffsikker bruk av midlene, sier Randeberg.

Lønnsandelen i privat sektor må styrkes

Akademikerne er også bekymret for utviklingen i privat sektor, der lønnsandelen over tid har gått ned.

– Den høye lønnsomheten i mange industrinæringer tilfaller i stor grad eierne. Hovedtariffoppgjøret må bidra til å styrke lønnsandelen og sikre arbeidstakernes del av verdiskapingen, sier Randeberg.

Frie forhandlinger uten politisk innblanding

Akademikerne støtter frontfagsmodellen, men advarer mot en for rigid praktisering.

– Frontfaget skal være en norm, ikke et diktat. Tariffområdene har ulike forutsetninger, og partene må ha reelt handlingsrom i forhandlingene, sier Randeberg. 

Hun understreker samtidig betydningen av frie forhandlinger uten politisk innblanding, og viser til at digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung nylig har vært tydelig på at alle parter må være enige dersom man skal få likelydende tariffavtaler i staten.

– Trepartssamarbeidet er en styrke i norsk arbeidsliv. Det forutsetter tillit og respekt for partenes roller, sier Randeberg.