Reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden har stor betydning for arbeidstakere, trygdede og pensjonsmottakere. Grunnbeløpet skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet slik at pensjons- og trygdesystemet står i forhold til lønnsnivået over tid. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Det er bred politisk enighet om reguleringsreglene. Reguleringen av pensjoner under utbetaling ble stadfestet i pensjonsforliket på Stortinget 2024.

Regjeringens anslag for lønns- og prisveksten i 2026 er hhv. 4,4 prosent og 3,5 prosent. Disse anslagene, som gjelder årsgjennomsnitt, legges til grunn for reguleringen. Samtidig skal det korrigeres for avvik mellom fjorårets anslag og fasit for lønns- og prisvekst. I 2025 ble både lønnsveksten og prisveksten undervurdert.

Det gir en årsvekst i grunnbeløpet på 4,92 prosent. Pensjoner under utbetaling får en årsvekst på 4,37 prosent. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 136 549 kroner.

Akademikerne hadde felles krav med de øvrige hovedorganisasjonene Unio, LO og YS og de fire organisasjonene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forsvarets Seniorforbund, Senior Norge og Landsforbundet for offentlige pensjonister. 

Organisasjonene la til grunn at årets regulering skjer etter reguleringsbestemmelsene. Akademikerne mener reguleringen av grunnbeløpet og løpende pensjoner må følge reguleringsbestemmelsene. Klare regler gir forutsigbarhet for reguleringen. 

Mer info om trygdeoppgjøret finner du her.