I dag la Teknisk beregningsutvalg frem sin foreløpige rapport før årets lønnsoppgjør. Rapporten gir et viktig grunnlag for oppgjøret, blant annet med tall for fjorårets lønnsvekst og anslag for prisveksten.

Utvalget anslår at prisveksten i 2026 vil øke med tre prosent. 

Akademikerne har rundt 300 000 høyt utdannede medlemmer. Leder Lise Lyngsnes Randeberg har en klar forventing om reallønnsvekst for medlemmene i vårens lønnsoppgjør. 

- Det er stor konkurranse om høyt utdannede på arbeidsmarkedet. Lønn er viktig for å tiltrekke seg denne gruppen og sikre både konkurransekraft og gode tjenester, sier Randeberg. 

Les om de viktigste tallene her. 

Lønnsgap offentlig og privat sektor

Over mange år har lønnsnivået blant høyt utdannede i privat sektor ligget høyt over offentlig sektor. 

For eksempel har høyt utdannede i kommunene og fylkeskommunene en gjennomsnittslønn på rundt 800 000 kroner – mot nærmere 1 100 000 for høyt utdannede i industrien. 

- Både staten, kommunene og sykehusene har utfordringer med å beholde høyt utdannede over tid. Lønnsnivået må opp for å sikre at offentlig sektor kan konkurrere om grupper som for eksempel teknologer, jurister og leger. Det er avgjørende for gode velferdstjenester og beredskapen vår, sier Randeberg. 

Frontfaget over anslaget

Etter fjorårets oppgjør fortsetter lønnsgapet å øke mellom privat og offentlig sektor: Frontfaget hadde en lønnsvekst på 5,1 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. Til sammenligning hadde kommuneansatte en lønnsvekst på 4,6 prosent, helseforetakene 4,3 prosent og staten 4,8 prosent.

- Lønnsveksten har vært større i privat sektor, og bidrar til å forsterke lønnsforskjellene mot offentlig sektor for alle grupper, sier Randeberg.

Hele rapporten kan du lese her.

Pressemelding fra Teknisk beregningsutvalg.