Forskerstafetten: Bodhisattva Chattopadhyay

For forsker Bodhisattva Chattopadhyay handler mye om hvordan vi forstår fremtiden. I ukens Forskerstafett sammenligner han forskningsgjennombrudd med å feire at vi har slukket en sigarett, mens vi sitter i et hus som brenner. Han forteller også om sin indre nerd og hvorfor forskningen må tenke større.
Forskerstafetten: Bodhisattva Chattopadhyay
«Nyt seirene!» Et enkelt, men viktig råd mener Bodhisattva Chattopadhyay. Når man står midt i mange prosjekter, er det lett å glemme at også de små seirene fortjener å feires. Foto: Beate Trandem
12. november, 2026 – Oppdatert 16. november, 2026

Om forskerstafetten

Professor Moumita Sen sendte stafettpinnen videre til fremtids- og science fiction forsker professor Bodhisattva Chattopadhyay ved universitetet i Oslo.


I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Jeg er i pappaperm, så det mest spennende akkurat nå er å leke med babyen min , familie og venner.

Jeg jobber også litt med nye forskningsideer og søknader. Blant annet sammen med en kollega som snart skal i pappaperm, og en annen som har barn i barnehage. Det er kjempemoro og får meg litt ut av babybobla.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Jeg fullførte doktorgraden om historisk science fiction i 2012. Den ga meg solid erfaring med arkivarbeid og muligheten til å utforske hvordan vitenskapelige og teknologiske fremskritt påvirker samfunnet og forestillingene våre om fremtiden.

Mye av dette preger fortsatt forskningen min. Min nyeste bok, The Inhumans (2024), utgitt av MIT Press, bygger på oversettelser jeg begynte å arbeide med under doktorgraden.

Det samme gjelder dokumentarfilmen Kalpavigyan (2021), som er arbeidet mitt med størst internasjonal rekkevidde. Den er sett av flere hundre tusen mennesker, har vært vist på over 14 filmfestivaler, er tekstet på åtte eller ni språk og har vunnet flere priser, blant annet for beste film. Få akademiske bøker eller artikler når like langt.

Forskningsinteressene mine har siden beveget seg fra historiske materialer til nåtiden, men spørsmål om fremtiden, vitenskap og teknologi står fortsatt sentralt. Nylig fikk jeg og noen kolleger et nytt forskningsstipend fra Forskningsrådet. Der vender vi tilbake til flere av temaene fra doktorgraden, men denne gangen med utgangspunkt i dagens teknopolitikk i Silicon Valley.

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

Du mener bortsett fra det nye FRIPRO-stipendet vi har fått?

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Det er et vanskelig spørsmål! Vi bruker gjerne begrepet «polykrise» om situasjonen verden står i, med klimaendringer, trusler fra avansert teknologi, geopolitiske omveltninger, algoritmestyre, nykolonialisme og økende autoritarisme.

Poenget er at krisene henger sammen og ikke kan løses isolert. Noen ganger føles forskningsgjennombrudd som å feire at vi har slukket en sigarett, mens vi sitter inne i et hus som brenner.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?

Først må vi sikre finansieringen av selve forskningen. Hvordan skal vi få mer verdi ut av forskning når bevilgningene står stille eller i praksis reduseres?

Ta Forskningsrådets stipender til banebrytende forskning. Beløpene har knapt endret seg siden jeg begynte å motta større forskningsstipender. Samtidig gjør inflasjon og økte kostnader at vi kan ansette langt færre forskere. Tolv millioner kroner i 2019 er ikke det samme som tolv millioner i 2026.

Vi må også satse sterkere på internasjonalisering og tiltrekke oss de beste forskertalentene, uansett hvor de kommer fra. Verdensledende forskningsnasjoner bygger på nettopp finansiering og internasjonalisering. Norge har gode forutsetninger for å bli ledende, men trenger en tydeligere visjon.

I tillegg må vi slutte å snakke om tverrfaglighet som et honnørord og begynne å praktisere det. Forskningen må kunne bevege seg på tvers av faglige grenser, og politiske institusjoner må legge til rette for dette.

Vi har ikke råd til å tenke innenfor trange faglige eller nasjonale rammer. Verden er for sammenvevd til det.

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?

The Quantum Dawn av den kanadiske science fiction-forfatteren Derek Künsken, den fjerde boka i Quantum Evolution-serien. Fansen har ventet i fem år, og det var verdt ventetiden!

Dette er filosofisk og teknisk avansert «hard science fiction» i space opera-sjangeren. Vi møter blant annet Homo Quantus, en fremtidig underart av mennesket som kan tenke og arbeide i kvantetilstander, og en KI som ser på seg selv som en gjenoppstått apostel. Legg til galaktisk politikk og konflikter, så har du mye spennende!

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?

«Nyt seirene!»

Det sa instituttlederen min da vi nylig møttes i korridoren. Et enkelt, men viktig råd. Når man står midt i mange prosjekter, er det lett å glemme at også de små seirene fortjener å feires.

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av det?

Vi har jo alle vært unge og gjort feil. Forhåpentligvis har vi lært av dem og gått videre.

Hva er ditt mest nerdete trekk?

Jeg er akademiker og forsker på science fiction, er en gammel Trekkie, gamer og leder en forskningslab om videospill.

I tillegg samarbeider jeg med mennesker og institusjoner over hele verden om hvordan science fiction og spekulativ tenkning kan bidra til sosial, kulturell og teknologisk innovasjon.

Hvis det finnes en lærebokdefinisjon av en nerd og en geek, der de to begrepene glir over i hverandre, er den nok skrevet om folk som meg.

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?

Jeg stemmer på Sagar Sen! Han er forskningsleder ved SINTEF, jobber med KI og grønn IoT og ble nylig trukket frem som en av Norges fremste innen ansvarlig KI. Han ville vært fantastisk!

Helt til slutt, var det et spørsmål du savnet som du gjerne skulle svart på?

Hvor finner du de mest spennende science fiction-bøkene i Oslo?

Og da svarer du?

Outland, Tronsmo og den store Norli-butikken i Universitetsgata.

Bodhisattva Chattopadhyay


Navn: Bodhisattva Chattopadhyay (født 1985)


Stilling: Professor ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, Universitetet i Oslo (UiO).


Utdanning: Doktorgrad i historisk science fiction (2012).


Forskningsområder: Science fiction, fremtidsforskning, vitenskap og teknologi, videospill, spekulativ tenkning og hvordan forestillinger om fremtiden kan bidra til samfunnsutvikling og innovasjon.


Bakgrunn: Leder den internasjonale forskningsgruppen CoFutures og forskningslaboratoriet Holodeck ved UiO, som forsker på videospill og nye medier. Har ledet flere forskningsprosjekter finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Norges forskningsråd.


Publikasjoner og formidling: Har skrevet, redigert og oversatt en rekke bøker, blant annet The Inhumans and Other Stories (MIT Press, 2024). Produserte dokumentarfilmen Kalpavigyan: A Speculative Journey (2021), som har vunnet flere internasjonale priser.


Utmerkelser: Mottok World Fantasy Award i 2020, Johannes H. Berg-prisen i 2019 og Circle U.-prisen for tverrfaglig forskning i 2024.


Annet: Er en ivrig Star Trek-fan, gamer og opptatt av hvordan science fiction kan brukes til å forstå og forme fremtiden.


Kilder: UiO og MIT Press forfatterprofil.