Tirsdag la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2024 (RNB). På forhånd var det godt kjent at regjeringen ville bruke mer penger helse og forsvar.

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med 7 milliarder og vil tilføre helsetjenestene 2 milliarder kroner. 

Randeberg er bekymret for at gode intensjoner kan strande på at det offentlige ikke klarer å tiltrekke seg nok folk med høy utdanning. 

– Det offentlige må tilby konkurransedyktige lønninger og arbeidsvilkår. De store oppgavene som er foran oss med beredskap og høyt press på helsetjenesten krever høyt utdannede med riktig kompetanse. 

Med et stramt arbeidsmarked er det utfordrende. 

– Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet og offentlig sektor har allerede rekrutteringsutfordringer på mange områder.. 

Glade for flere studieplasser på veterinærutdanningen

Regjeringen vil gi 1,5 millioner til 10 nye, varige studieplasser i veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det er et skritt i riktig retning, mener Randeberg.

– Det er et stort behov for disse studieplassen, og derfor har vi jobbet for dem. Vi er glade for at regjeringen har lyttet, men ti studieplasser er dessverre ikke nok. 

Totalberedskapskommisjonen peker på veterinærkrisen i sin rapport, og Landbruksdepartementet anbefaler å vurdere en økning i antall studieplasser for å løse fremtidig veterinærmangel. Akademikerne mener at alle de 20 studieplassene i veterinærmedisin som ble kuttet i 2023 må tilbakeføres som varige studieplasser. 

– Vi mener regjeringen må følge opp med flere studieplasser i neste års statsbudsjett. 

Akademikerne mener også at det er behov for å øke antallet studieplasser på både medisin og IKT ytterligere. Regjeringen har ikke satt av penger til det i revidert nasjonalbudsjett. 

– Dette er studieplasser Norge sårt trenger for å sikre kompetansebehovet i offentlig og privat sektor. Uten arbeidstakere med høy kompetanse stopper Norge. 

— Svekker domstolene

Regjeringen gjør endringer i domstolstrukturen. Flere rettskretser deles opp og antall tingretter økes med fem. 

– Domstolsreformen har vært en helt nødvendig kvalitetsreform som gir faglig sterke domstoler, redusert saksbehandlingstid og bedre rettssikkerhet. Når regjeringen nå velger å reversere reformen og splitte opp tingretter og rettskretser risikerer de å svekke fagmiljøene i domstolene, sier Randeberg.

Etterlyser satsing på næringsrettet forskning 

Budsjettforliket i fjor kuttet i midler som skal stimulere til forskning og utvikling (FOU) i næringslivet. Regjeringen la i april frem en strategi for å øke næringslivets investering i FOU der den setter som mål at næringslivets investeringer skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030. Randeberg mener Stortinget må sikre mer midler til ordninger som utløser FOU-satsinger som IPN og Grønn plattform. 

– Vi trenger en aktiv næringspolitikk som fremmer innovasjon, konkurransekraft og grønne arbeidsplasser. Mange innovasjonsprosjekter i næringslivet er klare, men har behov for risikoavlastning fra statens side. Det er synd regjeringen ikke følger opp sine egne ambisjoner, sier hun. 

Applauderer tiltak for europeisk forskningsdeltakelse 

Regjeringen foreslår at den årlige rammen på 500 millioner kroner til Retur-EU blir opphevet. Dette betyr at Forskningsrådet kan gå utover dagens ramme og kompensere norske forskningsmiljøer som vil delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram for kostnader EU ikke dekker. 

– Dette er et godt signal til norske forskningsmiljø som trenger økonomisk forutsigbarhet for å delta i det europeiske forskningsprogrammet, sier Randeberg. 

Hvor midlene skal tas fra går ikke frem av proposisjonen. Randeberg mener Stortinget må sikre friske midler til ordningen slik at europeisk deltakelse ikke går på bekostning av andre forskningsformål.