Skrevet av: Henriette Jevnaker, nestleder i LO. Steffen Handal, leder i Unio. Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS. Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet. Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Denne kronikken ble først publisert i E24.

I et innlegg i E24 reiser arbeidsgiversiden – NHO, KS, Spekter og Virke – flere spørsmål om deltidsansattes rettigheter. De hevder at EU-dommen, eller en «regelendring» som de kaller det, kan svekke motivasjonen til å jobbe heltid. Det er feil – både juridisk og politisk.

For det første er ikke dette en regelendring, det er gjeldende rett. Forbudet mot diskriminering av deltidsansatte er allerede en del av norsk lov gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 13. EU-domstolens avgjørelser bygger på deltidsdirektivet, som Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Det kreves ingen lovendring – det som kreves er at arbeidsgiverne endrer sin praksis.

For det andre forsvarer arbeidsgiversiden en diskriminerende praksis. Innlegget gir klart inntrykk av at de ønsker å videreføre en diskriminerende praksis der deltidsansatte – ofte kvinner i lavtlønte yrker – brukes til å dekke arbeidsgivers behov for fleksibilitet. Denne fleksibiliteten har én funksjon: å spare arbeidsgiver for kostnader. Det gir et økonomisk incentiv til å holde stillingsprosentene nede.

Gir avkall på forutsigbarhet

For det tredje er motstykket til arbeidsgivers fleksibilitet at deltidsansatte må gi avkall på forutsigbarhet for å få endene til å møtes. Det er ikke slik at arbeidstagere fritt velger stillingsbrøk og arbeidstid. Arbeidsgiver har styringsrett – og bestemmer både stillingsstørrelse og hvem som skal pålegges overtid. EU-dommene endrer ikke dette, men de krever at deltidsansatte likebehandles når de må jobbe overtid.

For det fjerde vil arbeidsgivere tilpasse seg. Det gjør de alltid. Når deltidsansatte får rett til overtidsbetaling vil arbeidsgivere ha incentiv til å tilby stillingsprosenter som bedre samsvarer med faktisk arbeidstid. Det vil gi flere heltidsstillinger, mer stabile arbeidsforhold og mindre løsarbeid. Vi har sett det før, blant annet da NHO Service innførte nullprosentkontrakter, som senere ble kjent ulovlige.

Gjennombrudd for deltidsansatte

EU-domstolens avgjørelser er et gjennombrudd for deltidsansatte i hele Europa. Det er synd at arbeidsgiversiden så tydelig signaliserer at de ikke ønsker å følge minimumskravene som gjelder for alle andre arbeidstagere i Europa. Arbeidsgivere bruker EU/EØS-regler til sin fordel – men de må også følge reglene når reglene er til arbeidstagers fordel. Ingen kan kun plukke de regler som de liker. 

Deltidsansatte har for lenge blitt benyttet som en billig arbeidskraftreserve av norske arbeidsgivere. EU-dommene setter en stopp for dette og gjør det klart at ansatte i deltidsstillinger skal ha overtidsbetaling når de pålegges å jobbe mer enn avtalt arbeidstid.

Arbeidsgiverne bestemmer

Arbeidsgiverne glemmer dessuten at det er de selv som bestemmer stillingsprosenten når de lyser ut ledige i stillinger. Av 20.653 stillinger som er lyst ut for helsefagarbeidere hittil i år, er det kun 30 prosent heltidsstillinger. Det viser at det er lang vei å gå og EU dommene er det viktigste som har skjedd på flere tiår for de tusener av kvinner som ønsker økt forutsigbarhet, en lønn og leve av og mulighet til å planlegge egen arbeids- og fritid.

I Norge jobber en tredjedel av arbeidstagerne deltid, og kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn – ifølge SSB. Når deltidsansatte får dårligere vilkår enn heltidsansatte, rammer det kvinner uforholdsmessig hardt og det bidrar til lønnsgapet mellom kjønnene. Når arbeidsgiverne tar til orde for å fortsette en ordning som systematisk verdsetter kvinners arbeid lavere, er det ikke kun et brudd på vedtatt politikk. Det er også i strid med EU-dommene, og norsk lov.