Statsråd Tung må være forsiktig med hva hun ønsker seg
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung er ansvarlig for statens lønnspolitikk, og hun har flere ganger uttalt at hun ønsker én ikke to tariffavtaler i staten. Det virker tilsynelatende teknisk, men kan få store konsekvenser.
Akademikerne representerer rundt 43 000 medlemmer i staten. Det gjør oss til den største hovedsammenslutningen i sektoren, større enn LO, Unio og Ys.
Under hovedtariffoppgjøret i 2016 fikk vi vår egen hovedtariffavtale. Avtalen innebærer at lønnsmidlene til våre medlemmer forhandles lokalt og kollektivt på arbeidsplassene mellom tillitsvalgte og arbeidsgiverne. Det er slik vi kan sikre våre medlemmer best lønnsutvikling. Lokale kollektive forhandlinger gir også arbeidsgiver mulighet til å bruke lønn for å beholde og rekruttere ansatte med kompetanse de trenger for at staten kan gi befolkningen de tjenesten har krav på og behov for.
Sentrale lønnsforhandlinger, slik LO vil ha, har aldri lønt seg for høyt utdannede. Slike oppgjør har i de fleste år siden 1991 hatt en mer eller mindre klar lavtlønnsprofil, hvor det har blitt gitt mest til ansatte på de laveste lønnstrinnene. Generelle tillegg med lavtlønnsprofil fører til reallønnsnedgang for høyt utdannede.
Over tid har mange lavtlønnsoppgjør ført til at ansatte i staten har de minste lønnsforskjellene i Norge. Høyt utdannende i staten har flere hundretusen lavere lønn enn sine gamle studiekamerater i privat sektor. De med kortere utdanning har derimot ofte høyere lønn i staten enn i privat sektor.
Partiene som i dag sitter i regjering, misliker at de lokale partene skal ha denne muligheten til selv å fordele pengene. I hvert lønnsoppgjør, siden de kom til makten, har vi blitt møtt med krav om å falle tilbake til den sentraliserte modellen. Også LO og YS misliker vår avtale og at det ikke er én avtale for alle som jobber i staten.
Klare for å streike
Avtalen vår er viktig for at vi kan sikre en rimelig lønnsutvikling for våre medlemmer. Uten avtalen vil høyt utdannede i staten tape kjøpekraft år for år. Derfor kommer vi til å gjøre alt i vår makt for å beholde avtalen. Denne kampen er vi villige til å streike for.
Og alt tyder på at vi må være klare for å ta på oss streikevestene under årets hovedtariffoppgjør. Tungs statssekretær Gunn Karin Gjul sa nylig til Dagbladet "Regjeringen ønsker likelydende tariffavtaler i staten igjen. Vi arbeider for at partene kan komme til enighet om dette i årets oppgjør.”
Tung, Gjul og regjeringen skal være forsiktige med hva de ønsker seg – for uten nok høyt utdannede arbeidstakere vil staten slite med å levere det vi som samfunn forventer.
Forventningene til hva statlige virksomheter skal levere til oss er store. Et endret sikkerhetsbilde og klimaendringer gir oss nye og alvorlige utfordringer. De om lag 200 virksomhetene skal trygge rettsikkerheten vår, sørge for mattrygghet, beredskap, sikkerhet, infrastruktur og vår helse for å nevne noe. Departementet Karianne Tung leder skal sørge for at statlig sektor får fart på digitaliseringen og for at etatene tar i bruk kunstig intelligens der dette bidrar til effektivisering og forbedring av tjenestene. Uten våre medlemmers kompetanse klarer ikke statlige virksomheter å løse disse oppgavene.
Staten kan få problemer
Konkurransen om våre medlemmer, høyt utdannede, er stor. Og vi vet at staten allerede sliter med å rekruttere og beholde dem. Over 85 prosent av HR-ledere i staten sier at det er utfordrende å rekruttere personell med spisskompetanse, over 75 prosent sier at det også er utfordrende å holde på dem. Det viser tall fra arbeidsgiverbarometeret i staten.
Dersom ikke staten klarer å være konkurransedyktige på lønnsnivå og lønnsutvikling, taper staten kampen om arbeidstakerne. Og vi vet at staten ikke klarer å gi høyt utdannede tilstrekkelig lønnsutvikling når midlene fordeles sentralt.
Vil statsråd Tung være ansvarlig for at staten kommer til å slite mer enn den gjør i dag med å tiltrekke seg og beholde ansatte som de trenger for å utføre en rekke samfunnskritiske oppgaver?
