Fant 4 høringssvar
Høring - Produktivitetskommisjonens andre rapport
08.04.2018Produktivitetskommisjonen er tydelig på at Norge står overfor en tøffere fremtid med lav oljepris, lavere inntekter, en aldrende
befolkning og høyt frafall i skolen. Den er også like tydelig på hvordan vi kan løse utfordringene, og det er å satse på kunnskap.
Akademikerne støtter dette, og vil videre komme med løsningsforslag på produktivitetsutfordringene innenfor temaene som kommisjonen
tar opp i sin andre rapport.
Næring: Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2020
04.01.2018De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet.
Høring - Grønn konkurransekraft
16.12.2016Utredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå
en god del arbeid for å sortere og gjennomgå anbefalingene som bør prioriteres i videre arbeid. I vår høringsuttalelse peker
vi derfor på de anbefalingene vi mener er særlig relevante å vektlegge framover, særlig i arbeidet med industrimeldinga, men
også i annet arbeid.
Høring - Grønn skattekommisjon
01.03.2016Klimautslipp er en av vår tids største utfordringer. Tiltak er avgjørende for et bærekraftig samfunn, fordi klima påvirker økonomi, velferd og biologisk mangfold på hele kloden. Akademikerne mener vi i Norge også i fremtiden skal ha et velutviklet velferdstilbud til befolkningen. Redusert skatt på inntekt kan helt eller delvis finansieres gjennom økt skatt på forbruk, særlig det forbruket som skader klima og miljø. I den forbindelse må det gjøres en særskilt og samlet vurdering av proveny. Grønne skatter og avgifter har, i motsetning til de fleste andre skatter, nettopp som formål å korrigere markedspriser og påvirke atferd der prisene i utgangspunktet ikke reflekterer samfunnsøkonomisk kostnad. Slike skatter og avgifter vil kunne fremskynde overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette potensialet må unyttes og brukes til å redusere vridende skatter som skatt på arbeid.
Akademikerne støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Akademikerne støtter også innføring av mer omfattende miljø- og klimaavgifter enn i dag. Det er imidlertid viktige poenger vi ikke kan støtte i utvalgets innstiling. Dette skyldes flere forhold, bl.a at utvalgets forslag har konsekvenser på enkeltområder som står i motstrid til andre politiske målsettinger. Videre er det viktige hensyn knyttet til både karbonlekkasje, målproblematikk og personvern som vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert av utvalget. Det synes å være mye som gjenstår i så måte.