Mottaker: | Klima- og miljødepartementet | |
Mottakers saksnr.: | 16/2919 | |
Tema: | Nærings- og innovasjonspolitikk , | |
Høringen svarer på: | Høring – Grønn konkurransekraft – rapport fra regjeringens ekspertutvalg for Grønn konkurransekraft | |
Dato for vårt høringssvar: | 16. desember, 2016 | |
Høring - Grønn konkurransekraftUtredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå |
Regjeringen oppnevnte 16. juni 2015 ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Mandatet gikk ut på at utvalget skulle fremme forslag til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Grønn konkurransekraft skal i denne forbindelse forstås som næringslivets evne til å konkurrere globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken. Ekspertutvalget sier selv at de forsøker å beskrive et mulighetsrom og peke ut en retning slik at arbeidet med det grønne skiftet og bygge grønn konkurransekraft kan akselereres.
Utredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå en god del arbeid for å sortere og gjennomgå anbefalingene som bør prioriteres i videre arbeid. I vår høringsuttalelse peker vi derfor på de anbefalingene vi mener er særlig relevante å vektlegge framover, særlig i arbeidet med industrimeldinga, men også i annet arbeid.
- Vi må ha som langsiktig mål at konkurransekraften, også den grønne, må være basert på lønnsomme markeder – ikke statlige subsidier.
- Myndighetene bør bidra til å akselerere ønsket miljøvennlig teknologiutvikling og innovasjon gjennom
- Å være en krevende kunde som stiller miljøkrav i anskaffelsesprosesser (der det er relevant) – for å stimulere til større markeder
- Å sette mål og krav til reduksjon av innenlandske utslipp – for å stimulere til innovasjon og miljøvennlig teknologiutvikling
- Å avgiftsbelegge forurensning – slik at negative eksterne effekter blir prissatt riktig
- Å avlaste risiko i en oppstartsperiode, eksempelvis gjennom midlertidige statlige låne- og tilskuddsordninger eller gjennom andre bedriftsrettede virkemidler
- Myndighetene bør stimulere økt til teknologioverføring (kalt «sektorflyt» i rapporten), eksempelvis gjennom å støtte pilotforsøk.
- Myndighetene bør tilrettelegge for samarbeid mellom forskning og næringsliv, gjennom økte bevilgninger til næringsrettede forskningsprogram.
- Utdanningsinstitusjonene bør utvikle strategier for hvordan de kan bidra til grønn kunnskapsutvikling, eksempelvis gjennom å tilby relevante utdanningstilbud.
- Det er viktig å ikke glemme samfunnsperspektivet. Teknologiutvikling kan ikke alene løse alle klimautfordringer. Myndighetene bør stimulere til å framskaffe mer kunnskap om forbrukeradferd og hvordan denne kan påvirkes.
Vennlig hilsen
Akademikerne
Olav Ulleren
Generalsekretær