Mottaker: Klima- og miljødepartementet
Mottakers saksnr.: 16/2919
Tema: Nærings- og innovasjonspolitikk ,
Høringen svarer på: Høring – Grønn konkurransekraft – rapport fra regjeringens ekspertutvalg for Grønn konkurransekraft
Dato for vårt høringssvar: 16. desember, 2016

Høring - Grønn konkurransekraft

Utredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå
en god del arbeid for å sortere og gjennomgå anbefalingene som bør prioriteres i videre arbeid. I vår høringsuttalelse peker
vi derfor på de anbefalingene vi mener er særlig relevante å vektlegge framover, særlig i arbeidet med industrimeldinga, men
også i annet arbeid.

Regjeringen oppnevnte 16. juni 2015 ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Mandatet gikk ut på at utvalget skulle fremme forslag til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Grønn konkurransekraft skal i denne forbindelse forstås som næringslivets evne til å konkurrere globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken. Ekspertutvalget sier selv at de forsøker å beskrive et mulighetsrom og peke ut en retning slik at arbeidet med det grønne skiftet og bygge grønn konkurransekraft kan akselereres.

Utredningen er overordnet og Akademikerne er enige i hovedinnholdet. Gitt utredningens karakter, vil det imidlertid gjenstå en god del arbeid for å sortere og gjennomgå anbefalingene som bør prioriteres i videre arbeid. I vår høringsuttalelse peker vi derfor på de anbefalingene vi mener er særlig relevante å vektlegge framover, særlig i arbeidet med industrimeldinga, men også i annet arbeid.

  • Vi må ha som langsiktig mål at konkurransekraften, også den grønne, må være basert på lønnsomme markeder – ikke statlige subsidier.
  • Myndighetene bør bidra til å akselerere ønsket miljøvennlig teknologiutvikling og innovasjon gjennom
    • Å være en krevende kunde som stiller miljøkrav i anskaffelsesprosesser (der det er relevant) – for å stimulere til større markeder
    • Å sette mål og krav til reduksjon av innenlandske utslipp – for å stimulere til innovasjon og miljøvennlig teknologiutvikling
    • Å avgiftsbelegge forurensning – slik at negative eksterne effekter blir prissatt riktig
    • Å avlaste risiko i en oppstartsperiode, eksempelvis gjennom midlertidige statlige låne- og tilskuddsordninger eller gjennom andre bedriftsrettede virkemidler
  • Myndighetene bør stimulere økt til teknologioverføring (kalt «sektorflyt» i rapporten), eksempelvis gjennom å støtte pilotforsøk.
  • Myndighetene bør tilrettelegge for samarbeid mellom forskning og næringsliv, gjennom økte bevilgninger til næringsrettede forskningsprogram.
  • Utdanningsinstitusjonene bør utvikle strategier for hvordan de kan bidra til grønn kunnskapsutvikling, eksempelvis gjennom å tilby relevante utdanningstilbud.
  • Det er viktig å ikke glemme samfunnsperspektivet. Teknologiutvikling kan ikke alene løse alle klimautfordringer. Myndighetene bør stimulere til å framskaffe mer kunnskap om forbrukeradferd og hvordan denne kan påvirkes.


Vennlig hilsen

Akademikerne

Olav Ulleren

Generalsekretær