Akademikerne oversender med dette innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2020.


De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet.


Behov for styrket satsing på forskning og innovasjon


Kunnskap er nøkkelen for å sikre fortsatt produktivitetsvekst, og omstillingen til et grønnere kunnskapssamfunn med nye kompetansearbeidsplasser. Langtidsplanen er et viktig verktøy for å lykkes med å styrke vår innsats på forskning, innovasjon og høyere utdanning. Grepene som regjeringen har tatt i revisjonen bidrar til en enda tydeligere prioritering og en tidsriktig plan.


Dersom vi skal klare en omstilling til et mer produktivt og grønnere næringsliv, er det imidlertid behov for en enda sterkere satsing. Den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre 1,25 pst. av BNP. Det er også et godt stykke igjen til målet om at totalt 2 pst. av BNP til FoU skal komme fra næringslivet. Det er dermed fortsatt behov for å styrke insentivene for at privat sektor investerer mer i FoU.


Akademikerne mener det bør bevilges mer midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Vi er særlig opptatt av forskning på muliggjørende teknologier, grønn konkurransekraft, teknologioverføringsprosjekter og innovasjon i offentlig sektor.


En viktig del av forskning og utvikling skjer i instituttsektoren. Den offentlige basisfinansieringen av instituttene bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet i en sektor som er avhengig av oppdragsgivere. Akademikerne er positive til styrkingen av basisfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene på budsjettet for 2019, men også de øvrige instituttene bør styrkes.


Akademikerne foreslår en opptrappingsplan for en styrket finansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør innrettes slik at forskningsinstituttene oppnår full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.


Særlig satsing på digital teknologi


Digital 21 leverte sin strategi høsten 2018, med 64 anbefalinger. I budsjettet for 2019 var det imidlertid lite midler til satsing på digitalisering. Vi har store forventninger til at budsjettet for 2020 har en tydeligere satsing her. Akademikerne har i flere sammenhenger pekt på nødvendigheten av å satse på forskning på muliggjørende teknologier. Norge kan ikke være best på alt, det er viktig med noen strategiske innsatsområder. Digital 21 har en god analyse for å identifisere hvilke områder som er særlig viktige. Vi mener at grepet om å etablere FNDer er smart – for å sikre en tettere kobling mellom næringsliv og forskning, og forventer at budsjettet for 2020 leverer på dette. Dette må for øvrig komme som et tillegg og ikke på bekostning av eksisterende innsats til forskning. Det bør det være økonomisk handlingsrom til, særlig siden offentlig innsats på IKT-forskning har vært redusert de siste årene.


Grønn konkurransekraft og næringer med vekstpotensial


Næringspolitikken må støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg komparative fortrinn. Kunnskap, naturressurser og miljø er de viktigste kriteriene for en næringsspesifikk satsing nasjonalt og regionalt.


Helseindustrien er et eksempel på en industri med stort vekstpotensial, og Norge står godt rustet til å utvikle en global helseindustri. Vi har et ledende helsevesen, etablerte helsemiljøer med stor eksport, gründere med internasjonale ambisjoner og helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge. I tillegg har Norge et stort konkurransefortrinn ved et stort omfang av helsedata som kan nyttiggjøres i utvikling av ny næringsvirksomhet. Vi har forventninger til gode tiltak i den kommende stortingsmeldingen, og at budsjettet for 2020 følger opp med midler. Forsknings og utviklingsmidler står sentralt for utvikling av næringen, men Akademikerne vil også trekke fram tilgang på og god og sikker forvaltning av helsedata, som ivaretar personvernhensyn, som et svært viktig suksesskriterium.


Datatilgang og sikker dataforvaltning står også helt sentralt hvis vi skal lykkes i å utvikle ledende digitale teknologimiljøer.


Norge bør videre være et foregangsland og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft, med koordinert innsats i virkemiddelapparatet. Teknologiutvikling står sentralt også her. Vi må for øvrig ha som langsiktig mål at konkurransekraften, også den grønne, må være basert på lønnsomme markeder – ikke statlige subsidier.


Myndighetene bør bidra til å akselerere ønsket miljøvennlig teknologiutvikling og innovasjon gjennom:


Å sette mål og krav til reduksjon av innenlandske utslipp – for å stimulere til innovasjon og miljøvennlig teknologiutvikling
Å avgiftsbelegge forurensning – slik at negative eksterne effekter blir prissatt riktig. Det er et uutnyttet handlingsrom i budsjettet til å utforme skattesystemet slik at det bidrar til en bedre og mer miljøvennlig ressursbruk, f.eks. gjennom miljøavgifter
Å avlaste risiko i en oppstartsperiode, eksempelvis gjennom midlertidige statlige låne- og tilskuddsordninger eller gjennom andre bedriftsrettede virkemidler. Vi har store forventninger til at virkemiddelgjennomgangen som er igangsatt av Nærings- og fiskeridepartementet vurderer virkemiddelporteføljen i lys av om det støtter opp under viktige vekstnæringer samt klima- og miljøsatsingen.
Et siste verktøy, som ikke har budsjettkonsekvens er å være en krevende kunde som stiller miljøkrav i anskaffelsesprosesser (der det er relevant) – for å stimulere til større markeder.




Med vennlig hilsen,
Akademikerne


Kari Sollien


Leder