Nyheter

Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten

– I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten
Leder av akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten. Foto: Tobias Willumstad
22. april, 2024 – Oppdatert 23. april, 2024

Mandag klokken 12 startet forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av 42 769 høyt utdannede. 

Akademikerne har en klar forventning om reallønnsvekst i årets oppgjør

– Oppgavene i staten står i kø. For at staten skal få tak i folkene de trenger, må vi få til et godt oppgjør for høyt utdannede. Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli. 

Fortsatt er forskjellen mellom lønnsnivået for høyt utdannede i staten og i privat sektor stor

– Selv med et godt oppgjør i fjor, er det fortsatt flere hundretusen kroner i forskjell mellom høyt utdannede i staten og sammenlignbare grupper i privat sektor. 

I en ny rapport fra Oslo Economics svarer syv av ti virksomheter i staten at det er svært utfordrende å beholde og rekruttere høyt utdannede med mastergrad. 

– Akademikernes medlemmer har ettertraktet kompetanse, og lønn er et viktig virkemiddel for staten for å beholde og rekruttere folkene de trenger, sier Kari Tønnessen Nordli. 

– Utdanning, kompetanse, innsats og ansvar må gi uttelling på lønnsslippen, fortsetter hun.

Alle pengene skal fordeles ute i virksomhetene

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at de sentrale parter forhandler om både lønn og andre arbeidsvilkår. Hele hovedtariffavtalen er oppe til reforhandling. For Akademikerne forhandler de sentrale parter om den økonomiske rammen. Denne rammen fordeles ut til virksomhetene til lokale, kollektive forhandlinger. 

– Staten består av over 200 ulike virksomheter med ulike utfordringer. De lokale partene ser best hvordan lønnsmidlene kan brukes for å løse sine utfordringer, derfor skal alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene, sier Tønnessen Nordli.

Vil beholde egen avtalemodell

Kari Tønnessen Nordli har tidligere varslet at Akademikerne går ut i streik hvis staten tvinger gjennom en felles avtale for alle hovedsammenslutningene.

– Det er et absolutt krav å beholde vår avtalemodell i staten. Den sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sier hun.

Her finner du lese alle kravene.