Kommunenes evne til å håndtere både hverdagsoppgaver og kriser står og faller på de ansattes kompetanse. Når tariffoppgjøret nå starter, er det ikke bare lønn som står på spill – det er også beredskapen vår, skriver Tonje Leborg.
Vi forventer at kommunen stiller opp når vi trenger det, i både hverdag og krise. At vannet er trygt å drikke. At det finnes en lege når vi blir syke. At digitale systemer fungerer – også når de blir angrepet. I dag sliter kommunene med å få tak i folk til å gjøre denne viktige jobben. Da må de kunne bruke alle virkemidler som trengs for å få tak i dem – også lønn.
I dag er lønnsforskjellen mellom kommunal og privat sektor på rundt 300 000 kroner for mange høyt utdannede. Det er et problem som merkes. En tredjedel av kommunenes ansatte vurderer å bytte jobb, og halvparten av dem oppgir lønn som begrunnelse, ifølge vårt Akademikerpanel. Skal vi fortsette å ha en offentlig sektor som kan yte tjenester av høy kvalitet, må vi gjøre noe med dette problemet.
Kommunene selv bekrefter det i KS´arbeidsgivermonitor: Opptil 89 prosent sliter med å rekruttere leger. 78 prosent mangler psykologer. 69 prosent sliter med å få tak i ingeniører. Samtidig står kritiske fagmiljøer innen vann, avløp, energi og digital sikkerhet under press, viser rapporter fra medlemsforeningen vår Tekna. De konkluderer med at kommune-Norge lekker kompetanse.
Det er et samfunnsproblem. Uten riktig kompetanse svekkes tjenestene vi alle er avhengige av. Ventetiden i helsetjenesten og saksbehandlingstiden øker. Undervisningskvaliteten i skolen synker. Og evnen til å forebygge og håndtere kriser blir dårligere.
Vi får ikke gode og trygge tjenester og beredskap uten folk med riktig kompetanse. Og vi får ikke folk med riktig kompetanse uten konkurransedyktig lønn.
Vi kan ikke ta for gitt at kommunene klarer å levere gode tjenester og beredskap i fremtiden. Skal vi ha det, må vi være villige til å betale for det.
