Nyheter

– Heltidsstudenten er en fjern drøm

Ny rapport viser at studentene har blitt fattigere. Dagens studenter får 20 prosent mindre for studiestøtten enn studentene for 20 år siden gjorde.

-- Heltidsstudenten er en fjern drøm
For mange studenter er realiteten mindre tid på lesesal, mer tid på jobb. Christoffer Røneid, leder Tekna Student og Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
10. april, 2024 – Oppdatert 10. april, 2024

Det er Samfunnsøkonomisk analyse som har laget rapporten på oppdrag fra Akademikerne. Den bekrefter det studentene lenge har varslet om: At studiestøtten ikke dekker det samme lenger. 

– Resultatene er nedslående. Her får vi det svart på hvitt at studiestøtten ikke dekker de reelle kostnadene, og studentene har blitt fattigere enn før. I 2002 var heltidsstudenten mulig. I dag er det en fjern drøm, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. 

Det er særlig bokostnadene som har økt. Det gjør at studentene har fått mye dårligere råd selv om studiestøtten har blitt justert omtrent med de forventede konsumprisene siden 2002.

I de typiske studentbyene har leieprisene økt med i gjennomsnitt 5,8 prosent per år. Med en gjennomsnittlig økning av studiestøtten på 2,6 prosent i året spiser bokostnadene en stadig større del av støtten.

LES: Kjøpekraften til studentene er kraftig redusert.

Se opptak av frokostmøtet der rapporten ble lagt frem lenger ned i saken.

Boutgiftene øker mer enn støtten

– Det har blitt mindre igjen til å betale grunnleggende ting som mat og strøm. Flere studentboliger alene vil ikke løse dette problemet, sier Randeberg. 

Student og leder i Tekna Student Christoffer Røneid bekrefter at studiestøtten ikke strekker til.

– Teknas egen studentundersøkelse viser at mer enn halvparten av studiestøtten går til husleie. Da sier det seg selv at dagens studiestøtte er for lav til at den gjør det mulig å være heltidsstudent. Mange er avhengig av foreldrestøtte og altfor mange jobber så mye at det også går ut over studiene, sier Røneid som leder 16 000 av Akademikernes over 35 000 studentmedlemmer. 

Randeberg deler Røneids bekymring.

– Jeg frykter et klasseskille hvor enkelte får penger hjemmefra mens andre må jobbe mye for å få endene til å møtes. Som professor opplever jeg oftere enn før at studenter ber om at forelesninger tas opp og gjøres tilgjengelig i etterkant. De har ikke tid til å være fysisk til stede og en god del studenter har gitt uttrykk for at det er fordi det kolliderer med jobb, sier Randeberg. 

– Samfunnet er ikke tjent med at studenter bruker lenger tid på å gjennomføre studiene, og til en dårligere kvalitet, fordi de ikke får tid til å studere nok. Vi krever en endring på dette nå, sier Røneid. 

Må bindes til grunnbeløpet i folketrygden

– Denne rapporten understreker behovet for å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette vil gi studentene en mer forutsigbar inntektskilde som gjør det faktisk mulig å leve av studiestøtten alene, sier Røneid.

1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) tilsvarer nå 178 000 kroner i året – 40 000 kroner mer enn studiestøtten for dette studieåret. Grunnbeløpet justeres én gang i året. 

– Å binde studiestøtten til G vil hindre at den blir gjenstand for budsjettforhandlinger i Stortinget hvert år, sier Randeberg. 

Akademikerne er hovedorganisasjonen for masterutdannede. Av 265 000 medlemmer er over 35 000 studenter. Tekna er den største foreningen i Akademikerne med 105 000 medlemmer, der 16 000 er studenter.