Det kan føles ubehagelig å si fra og å være kritisk. Konsekvensene av at fagfolk kvier seg for å snakke, kan imidlertid være store, ikke minst for samfunnet, skriver Lise Lyngsnes Randeberg.
Dette er interessante og urovekkende funn. Samtidig vet vi at mangel på ytringsfrihet er et problem i hele arbeidslivet, ikke bare i kommunal sektor.
Ytringsfrihetskommisjonen var tydelige da de la fram sin rapport.
«Folk føler seg ikke frie til å delta i samfunnsdebatten. Større ytringsfrihet i arbeidslivet er den enkeltfaktoren som ville løftet kvaliteten på det offentlige ordskiftet mest», sa leder av kommisjonen Kjersti Løken Stavrum til DN da kommisjonen la fram sin rapport i fjor.
Arbeidstakere kvier seg stadig mer for å ytre seg offentlig.
Tall fra Fafo viser at én av fem ansatte sier at de har blitt irettesatt når de har uttalt seg offentlig. Like mange har mottatt negative reaksjoner etter å ha varslet om kritikkverdige forhold.
I en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for oss i høst, ser vi de samme tendensene.
Én av fire sier de har liten grad av frihet til uttale seg om faglige spørsmål som det er enten faglig eller politisk uenighet om. Enda flere, én av tre, sier de har liten grad av frihet til å uttale seg i faglige spørsmål der de er uenige med arbeidsgiver.
Bedre ytringskultur
Det er ingen tvil. Vi trenger en bedre ytringskultur i arbeidslivet. Her må både ledere og tillitsvalgte ta grep.
Det kan føles ubehagelig å si fra og å være kritisk. Konsekvensene av at fagfolk kvier seg for å snakke, kan imidlertid være store, ikke minst for samfunnet.
Vi trenger forskerne som deler sin kunnskap om klima og miljø, medisin, økonomi, juss, teknologi og alle andre temaer som har betydning for oss og samfunnet.
Vi er helt avhengig av de faglige stemmene som sørger for en opplyst debatt, og at vi som befolkning skal få tilstrekkelig informasjon til å ta gode valg.
Vi trenger også legene som sier fra når pasientsikkerheten trues, og lærerne som deler sine meninger om hvordan skolene styres.
NJ foreslår en felles veileder for alle landets kommuner, slik at forskjellene mellom kommunene blir mindre. Det finnes allerede.
Godt ytingsklima
Vi mener en god ytringskultur ikke kan vedtas, den må skapes. Ytringsfrihetskommisjonen er også klar i sin konklusjon; at nøkkelen er å jobbe med ytringskulturen på arbeidsplassen. Ledere har et spesielt ansvar, men kulturen skapes i fellesskap.
De tillitsvalgte er helt sentrale. De kjenner virksomheten, kulturen, strukturene og det lokale ytringsklimaet godt. De lytter, samler erfaringer og videreformidler synspunkter og opplevelser fra mange forskjellige ansatte. De er de ansattes talspersoner.
De er også vaktbikkjer som sørger for at regler følges, samtidig som de har ansvar for at ytringskultur både diskuteres og utvikles på arbeidsplassen. Dersom mulighetene som ligger i tillitsvalgtsystemet ikke kommuniseres og brukes godt nok, går vi glipp av en mulighet til å ta vare på og styrke ytringsklimaet.
Ytringsfrihet i arbeidslivet er også et arbeidsmiljøspørsmål. Takhøyde og et godt ytringsklima internt gir trygghet til å snakke eksternt.
God ytringskultur handler også om at ledere løfter fram sine ansatte i det offentlige ordskiftet og gir dem trygghet til å kunne uttale seg. Ansatte må ha nødvendig støtte fra ledere, slik at de velger å ta del i og stå i offentlige debatter.
Det er helt grunnleggende at man vet at man kan snakke uten frykt for å bli straffet for det. Det er en klar sammenheng mellom god ytringskultur og god varslingskultur.
Men selv om man opplever god ytringskultur på arbeidsplassen, er det ikke alle ansatte som ønsker å uttale seg som ekspert eller være sakens ansikt utad i samfunnsdebatten. De færreste er medievante, og det å få medienes søkelys rettet mot seg, kan oppleves overveldende, krevende og uforutsigbart – spesielt i saker som får mye oppmerksomhet.
Kanskje mediene også kan bidra til å gjøre det lettere å tørre å ytre seg og å stå i stormen?
