Den frie forhandlingsretten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv. Når vi forhandler i tariffoppgjøret hvert år, møter vi statens personaldirektør. Det er han som er arbeidsgiver og har ansvaret for personalpolitikken, men vi vet at det sitter en politiker på bakrommet som trekker i trådene. Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. 

I LO blir hun kalt ​“tariffminister”. Tung har allerede i forkant av årets hovedtariffoppgjør flagget at hun ønsker det samme som LO og YS. Helt konkret: Én tariffavtale i staten, ikke to slik det er nå. 

Dette innlegget ble publisert på Aftenposten​.no først.

Viktig for lønnen til våre medlemmer

Hvor mange tariffavtaler det er i staten kan høres teknisk og ubetydelig ut, men det har mye å si for lønnen til våre medlemmer. 

Med egen avtale forhandles lønnen til våre medlemmer på hver enkelt arbeidsplass. Det gir best lønnsutvikling for høyt utdannede. 

Hvis vi har en felles avtale med LO og YS, som vil ha høye generelle tillegg, så er det en fare for at deler av de tilleggene ville vært finansiert med lønnsmidlene til våre medlemmer. Det skjedde før vi fikk vår egen avtale i 2016, og det sugerøret vil vi ikke ha inn i vår lønnsmasse igjen.

Generelle tillegg med lavtlønnsprofil fører til reallønnsnedgang for våre medlemmer. Derfor er det helt avgjørende at vi beholder vår avtale. 

Stortinget blander seg inn

Det er ikke bare statsråden som blander seg inn. I fjor sommer vedtok også flertallet på Stortinget at de ønsker én tariffavtale. Regjeringspartiene, SV og Rødt utgjorde flertallet. 

Dette kan stortingspolitikerne gjøre fordi de hvert år behandler en melding om lønnsoppgjøret. Men det er ikke meningen at de skal blande seg inn i det partene i arbeidslivet forhandler om. Den eneste grunnen til at de behandler dette i Stortinget er fordi oppgjøret har konsekvenser for statsbudsjettet. 

Politikerne bør holde seg for gode til å blande seg inn i oppgjøret mellom tariffpartene. Å gripe inn vitner om liten forståelse for arbeidslivets spilleregler.

Må endres

Nettopp fordi politikerne ikke klarer å holde fingrene av fatet, mener vi at det er et stort behov for en ny organisering av arbeidsgiverfunksjonen i statlig sektor. I dag er den altfor tett knyttet opp mot regjeringen. Skiftende regjeringer vil ha både ulike tilnærminger og prioriteringer. 

Solberg-regjeringen ønsket å modernisere lønnssystemet i staten, mer lokal lønnsdannelse og større handlingsrom for de lokale parter. Det var i tråd med våre ønsker, og gjennomslaget for våre lokale, kollektive forhandlinger kom nettopp under denne regjeringen. 

Dagens regjering, med Arbeiderpartiet i spissen, har et annet syn. Og tette bånd til LO. 

Klare for å kjempe med streik

I hvert lønnsoppgjør siden Støre overtok roret, har vi blitt møtt med krav om å gi fra oss våre lokale, kollektive forhandlinger og gå tilbake til den sentraliserte LO-modellen. Vi regner med at det kravet kommer også i år. Vi har vunnet frem i forhandlinger og meklinger hittil. Og er klare for å streike hvis det må til for å beholde tariffavtalen vår også i år.