26. september, 2025
– Oppdatert 25. september, 2025
Nyheter
Årets Akademikerpris tildeles professor emeritus Trygve Poppe
Poppe tildeles Akademikerprisen 2025 for fremragende bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling om fiskehelse og dyrevelferd i oppdrettsnæringen.

– Akademisk frihet gir oss fri kunnskap som bringer samfunnet fremover. Trygve Poppe har med vitenskapelig integritet og mot endret næringens, politikernes og samfunnets syn på fiskens egenverdi og helsetilstand. Han demonstrerer verdien av akademisk frihet og hvordan denne kan brukes til samfunnets, menneskenes og dyrenes beste, sier juryleder Håkon Skard.
Akademikerprisen gis til personer som har utmerket seg med sin forskning, kunnskapsformidling og bidrag til akademisk frihet, prinsipper som skal sikre uavhengighet, integritet og tillit til forskning.
Årets akademikerprisvinner er utdannet veterinær. Han har jobbet med og forsket på fiskehelse siden 1980-tallet, og han var en av de første fagpersonene som kritiserte dyrevelferden i oppdrettsnæringen offentlig.
Hvert år dør flere titalls millioner fisk i oppdrettsnæringen, ifølge veterinærinstituttet. I fjor var dødeligheten over 20 prosent i enkelte områder. Poppe har karakterisert den høye dødeligheten blant oppdrettslaks som «det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie».
Modig
Han har stått modig frem med sin forskning, analyser og etiske betraktninger, påpeker juryen. Poppe har vist hvordan fisken lider og dør på grunn av lus, skader og smertefull behandling. Han mener dette er forhold vi aldri ville godtatt for andre dyr.
– Det krever mot og integritet å utfordre en av Norges største og mektigste næringer. Det krever mot å stå alene i offentligheten. Og det krever mot å stå i denne rollen over tid. Poppe har vist dette motet, sier jurylederen.
Juryen mener den offentlige oppmerksomheten Poppe har gitt temaet, har vært viktig for at holdningene til fiskevelferd har endret seg. I vår strammet Stortinget til og satte mål om at 95 prosent av oppdrettsfisken skal overleve.
Forbilde
– I en tid der den akademiske friheten er under press, er det en ære å tildele Trygve Poppe Akademikerprisen. Han er et glimrende forbilde for alle akademikere, sier Skard.
– Jeg føler på plikten til å si ifra. I Astrid Lindgrens bok om Brødrene Løvehjerte sier Jonathan til lillebroren at det er visse ting man må gjøre selv om det er farlig. Hvis ikke er man ikke noe menneske, men bare en liten lort. Det har brent seg fast og fulgt meg hele livet, sier Trygve Poppe.
Prisen er en skulptur av Nico Widerberg og 200 000 kroner i støtte til prisvinners arbeid innen kunnskapsformidling. Utdelingen finner sted på Sentralen i Oslo 21. oktober under Akademikernes høstkonferanse.
Tidligere vinnere av Akademikerprisen:
2024: Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo.
2023: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU
2022: Andreas Wahl, fysiker og programleder
2021: Line Vold og Espen Rostrup Nakstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet
2020: Hans Petter Graver, professor i juss ved Universitetet i Oslo
2019: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo
2018: Nora Sveaass, psykolog og professor ved Universitetet i Oslo.
2017: Marie Moe, doktorgrad i informasjonssikkerhet, NTNU og SINTEF.
2016: Dag Berild, overlege ved Ullevål sykehus og er professor i infeksjonssykdommer.
2015: Anine Kierulf, postdoktor, Norsk senter for menneskerettigheter.
2014: Tiril Willumsen, professor ved det odontologiske fakultet, UiO.
2013: Alexander Cappelen, professor i økonomi ved NHH.
2012: Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda og professor II ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB og ved Institutt for naturforvaltning, UMB.
2011: Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved UiO.
2010: Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO.
2009: Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI.
2008: Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved UiO.
Fakta:
- Akademisk frihet er et sett prinsipper som skal sikre vitenskapen uavhengighet, integritet og tillit.
- Akademisk frihet innebærer at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler fritt skal kunne undervise, søke og formidle kunnskap og drive forskning uten urimelig innblanding eller begrensninger. (SNL)