Norge skal kutte klimagassutslippene med opp 55 prosent innen 2030, og med 90 – 95 prosent innen 2050. Klokka tikker raskt, og arbeidslivet er helt sentralt for å få til utslippskutt. Det må gjennom en grønn omstilling. 

– Skal vi lykkes, må alle med. Det er et faktum at verken fagarbeiderne, akademikerne eller andre yrkesgrupper løser utfordringen alene. Vi trenger både forskeren og teknologen som kan forske frem de nye batteriløsningene, og fagarbeideren som kan være med å produsere dem, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Mandag la Kompetansebehovsutvalget, som består av forskere og arbeidslivsorganisasjoner, frem rapporten Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet. Leder for samfunnspolitikk Christine Meling har deltatt fra Akademikerne.

Utvalget peker til sammen på syv utfordringer som må løses for å få til grønn omstilling: Knapphetsutfordringen, konkurranseutfordringen, grunnkompetanseutfordringen, kompetanseutviklingsutfordringen, ulikhetsutfordringen, styringsutfordringen og kunnskapsutfordringen. (Se under for mer info)

Å få til grønn omstilling er med andre ord en stor og sammensatt oppgave.

Må løses sammen

Utvalget understreker at kompetansebehovene endrer seg i hele arbeidslivet med omlegging til bærekraftige forretningsmodeller, produksjon og tjenester. Det innebærer at mange typer utdanninger må gi fagspesifikk bærekraftkompetanse. 

Samtidig peker utvalget på at mangelen på kompetanse innenfor teknologi og IKT er en særlig utfordring for å lykkes med grønn omstillingen. Nok studieplasser og rekruttering til realfag i videregående skole er viktig for å møte dette behovet fremover. KBU er bekymret for at forslaget fra Opptaksutvalget om å fjerne realfagspoeng vil svekke rekrutteringen til disse fagene. Det har også Akademikerne pekt på i høringen til Opptaksutvalget.

Utvalget er også tydelige på at systemet for etter- og videreutdanning må styrkes. Grønn omstilling øker behovet for kompetanseutvikling blant de som allerede er i arbeid, men tilbudene må gjøre mer tilgjengelige og fleksible for de som vil kombinere jobb og utdanning.

Akademikerne er sikre på én ting: Store oppgaver løses best ved å jobbe sammen, på tvers av yrkesgrupper. 

– Vi må ikke havne i den fellen at vi setter folk og grupper opp mot hverandre. Grunnen til at vi har lyktes så godt tidligere er nettopp at dyktige folk fra ulike fagområder og med ulik utdanning har klart å samarbeide. Det må vi fortsette med, sier Randeberg. 

Helt sentral for å løse kriser

Akademikerne mener den norske modellen er nøkkelen til å lykkes med grønn omstilling. 

– Den har vært helt sentral for å løse kriser tidligere. Vi har nylig kommet oss gjennom en ekstremt utfordrende pandemi og vi landet på beina etter oljeprisfallet i 2014 og 2015. Partssamarbeidet og fagbevegelsen har stått sentralt, sier Randeberg.

Det er åtte hovedorganisasjoner i Norge, fire på hver side av bordet, som alle representerer ulike grupper. Derfor har de også har ulike perspektiver og ståsteder. 

– Det som er en logisk løsning for LO, er det ikke alltid for Akademikerne. Derfor må alle med. Sammen finner vi de gode løsningene.