– Dagens studiestøtte strekker ikke til. Vi vet at mange studenter sliter med å få endene til å møtes. En skarve prisjustering neste år monner ikke, sier Randeberg bekymret. 

Sifos referansebudsjett viser at studentene går mer enn husleien i minus hvis de bare skal leve på studiestøtte. Tall fra SSB viser at studentene får over halvparten av inntektene sine fra jobb.

Alle skal ha like muligheter

I Norge har like muligheter til å ta høyere utdanning vært viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Lånekassen ble opprettet nettopp for å gi alle like muligheter til å ta en utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn. 

– Om man velger å studere eller ikke er i stadig større grad et spørsmål om man har råd eller ikke. Regjeringen er med på å øke forskjellene i samfunnet dersom de ikke sørger for en studiestøtte som strekker til. 

En undersøkelse viser at andelen unge i alderen 15 – 25 år som planlegger å ta mer utdanning etter videregående opplæring har gått ned med 7 prosentpoeng de siste to årene.

– Det er svært urovekkende. Utdanning er viktig både for landet og den enkelte. 

Arbeidslivet trenger stadig høyere kompetanse. 

– At hver enkelt investerer tid og penger i en utdanning er helt nødvendig for verdiskaping i landet og for at vi alle skal få den hjelpen og de tjenestene vi trenger fra det offentlige, sier Randeberg. 

Akademikerne mener studiestøtten må bindes til grunnbeløpet i folketrygden på et nivå med 1,5 G. Det ville gitt rundt 40 000 kroner mer enn i dag.

– For å unngå at høyere utdanning igjen bare blir et gode for de som har mest fra før, må politikerne øke studiestøtten. En studiestøtte det går an å leve av er tungtveiende for at man skal ta valget om utdanning.